In Tisdale We Trust

- Det hadde vært verdens enkleste sak for Paul å si takk for følget, nå drar jeg videre. Swansea ville ha ham, og flere andre klubber var interessert. Vet du hva Paul sa? “Jeg har ting ugjort i Exeter. Jobben er ikke ferdig. Før den er det, drar jeg ingen steder”.

Steve Perryman grisler og romsterer rundt i kjøleskapet.
At jeg sitter i stuen og Steve, eller MBE, står på kjøkkenet stopper ikke Tottenham-legenden. Snarere tvert imot. Diktafonen har allerede bikket én time, men Steve er på ingen måte ferdig med intervjuet. Han prater som en foss. Om Tottenham, om Exeter, om Bergen og om Alan Sugar som han, for å holde oss til en kulinarisk kryddermetafor, ønsker dit peppern gror. Pun intended indeed.

Et mer takknemlig intervjuobjekt som gir gode svar på det du spør om skal du lete lenge etter.
Et intervjuobjekt som så uoppfordret byr på seg selv og sine erfaringer skal du lete enda lenger etter.
Å finne en annen klubbdirektør som inviterer deg hjem til seg, lager lunsj og setter av fem timer til et intervju, skal du ikke bare lete lenge etter. Du finner ham ikke. Garantert.

-Paul er som skapt for denne klubben. Det er en en vrien jobb han har. Vi kan aldri konkurrere med større klubber hva lønnsbetingelser angår. Får vi et bra bud på noen av våre spillere er vi nødt til å lytte. Trolig blir han solgt. Så må Paul bygge på nytt. Om vi skulle rykke ned er det beste vi kan gjøre å beholde Paul og la ham bygge opp laget på nytt. Det er filosofien vår, forklarer Perryman.



KEEP CALM AND CARRY ON

Det nærmer seg to år siden jeg var på besøk hos Steve Perryman, på jobb for Bergens Tidende for å lage en forhåndssak om Exeters nært forestående besøk til Bergen. Jeg skrev til en dobbelside. Jeg kunne skrevet en bok.

Denne dagen lærte jeg hva Exeter står for, og jeg likte det jeg hørte. Langsiktig, edruelig, møysommelig og tålmodig planlegging med begrensede ressurser.

Flere spillere dro. Bedre betingelser i andre klubber. Fair Enough. Tisdale bygger nytt. Det har han gjort før, og det vil han gjøre igjen.

Denne gangen ble oppgaven tøff. Veldig tøff.

Fjorårssesongen endte trist, men heldigvis bare nesten tragisk.

Exeters nedrykk ville nemlig bare blitt en parantes i historien hadde det ikke vært for at Steve Perryman, mot alle odds, overlevde hjerteproblemene.

Heldigvis gjorde Exeter akkurat det Perryman hadde sagt. Klubben beholdt Tisdale og lot ham bygge opp laget igjen.

I sommer var jeg tilbake i Exeter. Denne gangen med småen og konemor, som ifølge seg selv var hodestups forelsket i Steve Perryman som 10-åring.
Under en bedre middag med Steve og familien hans, og noen småpinlige kommentarer fra fru Valen, snakket han om hvor heldig han hadde vært som hadde overlevd. Men enda mer snakket han om forventningene til den forestående sesongen. Til tross for at han hadde strenge ordre fra legen om å ta det fullstendig med ro, kunne han knapt vente på at den nye sesongen skulle ta til.

En ny sesong, nye muligheter. Stø kurs, ingen dramatiske overilte beslutninger.
Det er ikke rart dere har blitt glade i denne klubben. Det er ikke rart at jeg også har blitt glad i denne klubben.

For to år siden var Premier League-resultatene, Championship-resultatene, eventuelle tidligere Manchester United-spilleres lag det jeg så etter på Jeff Stellings fantastiske Staturday Soccer. I den rekkefølgen.

I dag er det annerledes.

Først United, deretter Exeter. Så tilbake til Premier League.

United har vært en fryd å følge denne Premier League-sesongen. Exeters kamper har vært en prøvelse. Prøvelse fordi hver eneste gang klubben kan etablere seg på en av plassene som gir direkte opprykk, kommer det noen meningsløse og uforklarlige tap på St. James`Park. Og akkurat når du tror Exeter er i ferd med å hektes av i tetkampen, kommer noen bunnsolide seire på bortebane og troen og håpet er tent på ny.

DETTE SKAL GÅ BRA

I skrivende stund er det 9 kamper igjen av sesongen. Exeter ligger på den uhyre viktige 7.plassen som gir Play Off. Samtidig er dte ikke mer enn tre poeng opp til Burton på 3.plass som gir direkte opprykk.

Hvor ligger nøkkelen til å lykkes med å sikre returen til League One? Få sving på hjemmeformen.

Det snodige er at Exeter er det nestbeste bortelaget i League two. Kun tabelltoppen Gillingham har vært bedre på fremmed gress. Skulle tabellen utelukkende ha vært basert på hjemmekampene ville Exeter hatt en farlig flørt med nedrykk. På eget gress har “Grecians” kun tatt fem poeng mer enn de to svakeste hjemmelagene.

Jamie Curetons mål vil være uhyre viktig i innspurten. 37-åringen har notert seg for 20 ligamål denne sesongen. Nesten dobbelt så mange som neste mann på listen John O`Flynn som har 11.

Det er ni kamper igjen, ca. to hele måneder igjen av sesongen. De neste ukene vil avgjøre om dette vil bli husket som en fantastisk sesong, eller en stor skuffelse. Med ni kamper igjen nærmer vi oss oppløpssiden. Nå handler det om å finne storformen. Få noen seire på rad og få den nødvendige selvtilliten som gjør at dette går bra.

Jeg er optimist. For påfallende ofte handler dette stadiet av sesongen om å jobbe ufortrødent videre med det man tror på. Ta en kamp av gangen, ikke ta noe for gitt om man vinner, men heller ikke få panikk om man taper. Klisjèer? Javisst, men likevel er det evnen til å jobbe tålmodig og målbevisst som vil bære frukter til slutt.

Er du i tvil om dette går bra så spør deg selv:

Hvem er bedre til å styre Exeter i den situasjonen laget er i akkurat nå enn han som faktisk sitter med ansvaret.

Svaret er høyst trolig ingen.

In Tisdale We Trust og det med god grunn.

In Tisdale We Trust

- Det hadde vært verdens enkleste sak for Paul å si takk for følget, nå drar jeg videre. Swansea ville ha ham, og flere andre klubber var interessert. Vet du hva Paul sa? “Jeg har ting ugjort i Exeter. Jobben er ikke ferdig. Før den er det, drar jeg ingen steder”.

Steve Perryman grisler og romsterer rundt i kjøleskapet.
At jeg sitter i stuen og Steve, eller MBE, står på kjøkkenet stopper ikke Tottenham-legenden. Snarere tvert imot. Diktafonen har allerede bikket én time, men Steve er på ingen måte ferdig med intervjuet. Han prater som en foss. Om Tottenham, om Exeter, om Bergen og om Alan Sugar som han, for å holde oss til en kulinarisk kryddermetafor, ønsker dit peppern gror. Pun intended indeed.

Et mer takknemlig intervjuobjekt som gir gode svar på det du spør om skal du lete lenge etter.
Et intervjuobjekt som så uoppfordret byr på seg selv og sine erfaringer skal du lete enda lenger etter.
Å finne en annen klubbdirektør som inviterer deg hjem til seg, lager lunsj og setter av fem timer til et intervju, skal du ikke bare lete lenge etter. Du finner ham ikke. Garantert.

-Paul er som skapt for denne klubben. Det er en en vrien jobb han har. Vi kan aldri konkurrere med større klubber hva lønnsbetingelser angår. Får vi et bra bud på noen av våre spillere er vi nødt til å lytte. Trolig blir han solgt. Så må Paul bygge på nytt. Om vi skulle rykke ned er det beste vi kan gjøre å beholde Paul og la ham bygge opp laget på nytt. Det er filosofien vår, forklarer Perryman.



KEEP CALM AND CARRY ON

Det nærmer seg to år siden jeg var på besøk hos Steve Perryman, på jobb for Bergens Tidende for å lage en forhåndssak om Exeters nært forestående besøk til Bergen. Jeg skrev til en dobbelside. Jeg kunne skrevet en bok.

Denne dagen lærte jeg hva Exeter står for, og jeg likte det jeg hørte. Langsiktig, edruelig, møysommelig og tålmodig planlegging med begrensede ressurser.

Flere spillere dro. Bedre betingelser i andre klubber. Fair Enough. Tisdale bygger nytt. Det har han gjort før, og det vil han gjøre igjen.

Denne gangen ble oppgaven tøff. Veldig tøff.

Fjorårssesongen endte trist, men heldigvis bare nesten tragisk.

Exeters nedrykk ville nemlig bare blitt en parantes i historien hadde det ikke vært for at Steve Perryman, mot alle odds, overlevde hjerteproblemene.

Heldigvis gjorde Exeter akkurat det Perryman hadde sagt. Klubben beholdt Tisdale og lot ham bygge opp laget igjen.

I sommer var jeg tilbake i Exeter. Denne gangen med småen og konemor, som ifølge seg selv var hodestups forelsket i Steve Perryman som 10-åring.
Under en bedre middag med Steve og familien hans, og noen småpinlige kommentarer fra fru Valen, snakket han om hvor heldig han hadde vært som hadde overlevd. Men enda mer snakket han om forventningene til den forestående sesongen. Til tross for at han hadde strenge ordre fra legen om å ta det fullstendig med ro, kunne han knapt vente på at den nye sesongen skulle ta til.

En ny sesong, nye muligheter. Stø kurs, ingen dramatiske overilte beslutninger.
Det er ikke rart dere har blitt glade i denne klubben. Det er ikke rart at jeg også har blitt glad i denne klubben.

For to år siden var Premier League-resultatene, Championship-resultatene, eventuelle tidligere Manchester United-spilleres lag det jeg så etter på Jeff Stellings fantastiske Staturday Soccer. I den rekkefølgen.

I dag er det annerledes.

Først United, deretter Exeter. Så tilbake til Premier League.

United har vært en fryd å følge denne Premier League-sesongen. Exeters kamper har vært en prøvelse. Prøvelse fordi hver eneste gang klubben kan etablere seg på en av plassene som gir direkte opprykk, kommer det noen meningsløse og uforklarlige tap på St. James`Park. Og akkurat når du tror Exeter er i ferd med å hektes av i tetkampen, kommer noen bunnsolide seire på bortebane og troen og håpet er tent på ny.

DETTE SKAL GÅ BRA

I skrivende stund er det 9 kamper igjen av sesongen. Exeter ligger på den uhyre viktige 7.plassen som gir Play Off. Samtidig er dte ikke mer enn tre poeng opp til Burton på 3.plass som gir direkte opprykk.

Hvor ligger nøkkelen til å lykkes med å sikre returen til League One? Få sving på hjemmeformen.

Det snodige er at Exeter er det nestbeste bortelaget i League two. Kun tabelltoppen Gillingham har vært bedre på fremmed gress. Skulle tabellen utelukkende ha vært basert på hjemmekampene ville Exeter hatt en farlig flørt med nedrykk. På eget gress har “Grecians” kun tatt fem poeng mer enn de to svakeste hjemmelagene.

Jamie Curetons mål vil være uhyre viktig i innspurten. 37-åringen har notert seg for 20 ligamål denne sesongen. Nesten dobbelt så mange som neste mann på listen John O`Flynn som har 11.

Det er ni kamper igjen, ca. to hele måneder igjen av sesongen. De neste ukene vil avgjøre om dette vil bli husket som en fantastisk sesong, eller en stor skuffelse. Med ni kamper igjen nærmer vi oss oppløpssiden. Nå handler det om å finne storformen. Få noen seire på rad og få den nødvendige selvtilliten som gjør at dette går bra.

Jeg er optimist. For påfallende ofte handler dette stadiet av sesongen om å jobbe ufortrødent videre med det man tror på. Ta en kamp av gangen, ikke ta noe for gitt om man vinner, men heller ikke få panikk om man taper. Klisjèer? Javisst, men likevel er det evnen til å jobbe tålmodig og målbevisst som vil bære frukter til slutt.

Er du i tvil om dette går bra så spør deg selv:

Hvem er bedre til å styre Exeter i den situasjonen laget er i akkurat nå enn han som faktisk sitter med ansvaret.

Svaret er høyst trolig ingen.

In Tisdale We Trust og det med god grunn.

In Tisdale We Trust

- Det hadde vært verdens enkleste sak for Paul å si takk for følget, nå drar jeg videre. Swansea ville ha ham, og flere andre klubber var interessert. Vet du hva Paul sa? “Jeg har ting ugjort i Exeter. Jobben er ikke ferdig. Før den er det, drar jeg ingen steder”.

Steve Perryman grisler og romsterer rundt i kjøleskapet.
At jeg sitter i stuen og Steve, eller MBE, står på kjøkkenet stopper ikke Tottenham-legenden. Snarere tvert imot. Diktafonen har allerede bikket én time, men Steve er på ingen måte ferdig med intervjuet. Han prater som en foss. Om Tottenham, om Exeter, om Bergen og om Alan Sugar som han, for å holde oss til en kulinarisk kryddermetafor, ønsker dit peppern gror. Pun intended indeed.

Et mer takknemlig intervjuobjekt som gir gode svar på det du spør om skal du lete lenge etter.
Et intervjuobjekt som så uoppfordret byr på seg selv og sine erfaringer skal du lete enda lenger etter.
Å finne en annen klubbdirektør som inviterer deg hjem til seg, lager lunsj og setter av fem timer til et intervju, skal du ikke bare lete lenge etter. Du finner ham ikke. Garantert.

-Paul er som skapt for denne klubben. Det er en en vrien jobb han har. Vi kan aldri konkurrere med større klubber hva lønnsbetingelser angår. Får vi et bra bud på noen av våre spillere er vi nødt til å lytte. Trolig blir han solgt. Så må Paul bygge på nytt. Om vi skulle rykke ned er det beste vi kan gjøre å beholde Paul og la ham bygge opp laget på nytt. Det er filosofien vår, forklarer Perryman.



KEEP CALM AND CARRY ON

Det nærmer seg to år siden jeg var på besøk hos Steve Perryman, på jobb for Bergens Tidende for å lage en forhåndssak om Exeters nært forestående besøk til Bergen. Jeg skrev til en dobbelside. Jeg kunne skrevet en bok.

Denne dagen lærte jeg hva Exeter står for, og jeg likte det jeg hørte. Langsiktig, edruelig, møysommelig og tålmodig planlegging med begrensede ressurser.

Flere spillere dro. Bedre betingelser i andre klubber. Fair Enough. Tisdale bygger nytt. Det har han gjort før, og det vil han gjøre igjen.

Denne gangen ble oppgaven tøff. Veldig tøff.

Fjorårssesongen endte trist, men heldigvis bare nesten tragisk.

Exeters nedrykk ville nemlig bare blitt en parantes i historien hadde det ikke vært for at Steve Perryman, mot alle odds, overlevde hjerteproblemene.

Heldigvis gjorde Exeter akkurat det Perryman hadde sagt. Klubben beholdt Tisdale og lot ham bygge opp laget igjen.

I sommer var jeg tilbake i Exeter. Denne gangen med småen og konemor, som ifølge seg selv var hodestups forelsket i Steve Perryman som 10-åring.
Under en bedre middag med Steve og familien hans, og noen småpinlige kommentarer fra fru Valen, snakket han om hvor heldig han hadde vært som hadde overlevd. Men enda mer snakket han om forventningene til den forestående sesongen. Til tross for at han hadde strenge ordre fra legen om å ta det fullstendig med ro, kunne han knapt vente på at den nye sesongen skulle ta til.

En ny sesong, nye muligheter. Stø kurs, ingen dramatiske overilte beslutninger.
Det er ikke rart dere har blitt glade i denne klubben. Det er ikke rart at jeg også har blitt glad i denne klubben.

For to år siden var Premier League-resultatene, Championship-resultatene, eventuelle tidligere Manchester United-spilleres lag det jeg så etter på Jeff Stellings fantastiske Staturday Soccer. I den rekkefølgen.

I dag er det annerledes.

Først United, deretter Exeter. Så tilbake til Premier League.

United har vært en fryd å følge denne Premier League-sesongen. Exeters kamper har vært en prøvelse. Prøvelse fordi hver eneste gang klubben kan etablere seg på en av plassene som gir direkte opprykk, kommer det noen meningsløse og uforklarlige tap på St. James`Park. Og akkurat når du tror Exeter er i ferd med å hektes av i tetkampen, kommer noen bunnsolide seire på bortebane og troen og håpet er tent på ny.

DETTE SKAL GÅ BRA

I skrivende stund er det 9 kamper igjen av sesongen. Exeter ligger på den uhyre viktige 7.plassen som gir Play Off. Samtidig er dte ikke mer enn tre poeng opp til Burton på 3.plass som gir direkte opprykk.

Hvor ligger nøkkelen til å lykkes med å sikre returen til League One? Få sving på hjemmeformen.

Det snodige er at Exeter er det nestbeste bortelaget i League two. Kun tabelltoppen Gillingham har vært bedre på fremmed gress. Skulle tabellen utelukkende ha vært basert på hjemmekampene ville Exeter hatt en farlig flørt med nedrykk. På eget gress har “Grecians” kun tatt fem poeng mer enn de to svakeste hjemmelagene.

Jamie Curetons mål vil være uhyre viktig i innspurten. 37-åringen har notert seg for 20 ligamål denne sesongen. Nesten dobbelt så mange som neste mann på listen John O`Flynn som har 11.

Det er ni kamper igjen, ca. to hele måneder igjen av sesongen. De neste ukene vil avgjøre om dette vil bli husket som en fantastisk sesong, eller en stor skuffelse. Med ni kamper igjen nærmer vi oss oppløpssiden. Nå handler det om å finne storformen. Få noen seire på rad og få den nødvendige selvtilliten som gjør at dette går bra.

Jeg er optimist. For påfallende ofte handler dette stadiet av sesongen om å jobbe ufortrødent videre med det man tror på. Ta en kamp av gangen, ikke ta noe for gitt om man vinner, men heller ikke få panikk om man taper. Klisjèer? Javisst, men likevel er det evnen til å jobbe tålmodig og målbevisst som vil bære frukter til slutt.

Er du i tvil om dette går bra så spør deg selv:

Hvem er bedre til å styre Exeter i den situasjonen laget er i akkurat nå enn han som faktisk sitter med ansvaret.

Svaret er høyst trolig ingen.

In Tisdale We Trust og det med god grunn.

In Tisdale We Trust

- Det hadde vært verdens enkleste sak for Paul å si takk for følget, nå drar jeg videre. Swansea ville ha ham, og flere andre klubber var interessert. Vet du hva Paul sa? “Jeg har ting ugjort i Exeter. Jobben er ikke ferdig. Før den er det, drar jeg ingen steder”.

Steve Perryman grisler og romsterer rundt i kjøleskapet.
At jeg sitter i stuen og Steve, eller MBE, står på kjøkkenet stopper ikke Tottenham-legenden. Snarere tvert imot. Diktafonen har allerede bikket én time, men Steve er på ingen måte ferdig med intervjuet. Han prater som en foss. Om Tottenham, om Exeter, om Bergen og om Alan Sugar som han, for å holde oss til en kulinarisk kryddermetafor, ønsker dit peppern gror. Pun intended indeed.

Et mer takknemlig intervjuobjekt som gir gode svar på det du spør om skal du lete lenge etter.
Et intervjuobjekt som så uoppfordret byr på seg selv og sine erfaringer skal du lete enda lenger etter.
Å finne en annen klubbdirektør som inviterer deg hjem til seg, lager lunsj og setter av fem timer til et intervju, skal du ikke bare lete lenge etter. Du finner ham ikke. Garantert.

-Paul er som skapt for denne klubben. Det er en en vrien jobb han har. Vi kan aldri konkurrere med større klubber hva lønnsbetingelser angår. Får vi et bra bud på noen av våre spillere er vi nødt til å lytte. Trolig blir han solgt. Så må Paul bygge på nytt. Om vi skulle rykke ned er det beste vi kan gjøre å beholde Paul og la ham bygge opp laget på nytt. Det er filosofien vår, forklarer Perryman.



KEEP CALM AND CARRY ON

Det nærmer seg to år siden jeg var på besøk hos Steve Perryman, på jobb for Bergens Tidende for å lage en forhåndssak om Exeters nært forestående besøk til Bergen. Jeg skrev til en dobbelside. Jeg kunne skrevet en bok.

Denne dagen lærte jeg hva Exeter står for, og jeg likte det jeg hørte. Langsiktig, edruelig, møysommelig og tålmodig planlegging med begrensede ressurser.

Flere spillere dro. Bedre betingelser i andre klubber. Fair Enough. Tisdale bygger nytt. Det har han gjort før, og det vil han gjøre igjen.

Denne gangen ble oppgaven tøff. Veldig tøff.

Fjorårssesongen endte trist, men heldigvis bare nesten tragisk.

Exeters nedrykk ville nemlig bare blitt en parantes i historien hadde det ikke vært for at Steve Perryman, mot alle odds, overlevde hjerteproblemene.

Heldigvis gjorde Exeter akkurat det Perryman hadde sagt. Klubben beholdt Tisdale og lot ham bygge opp laget igjen.

I sommer var jeg tilbake i Exeter. Denne gangen med småen og konemor, som ifølge seg selv var hodestups forelsket i Steve Perryman som 10-åring.
Under en bedre middag med Steve og familien hans, og noen småpinlige kommentarer fra fru Valen, snakket han om hvor heldig han hadde vært som hadde overlevd. Men enda mer snakket han om forventningene til den forestående sesongen. Til tross for at han hadde strenge ordre fra legen om å ta det fullstendig med ro, kunne han knapt vente på at den nye sesongen skulle ta til.

En ny sesong, nye muligheter. Stø kurs, ingen dramatiske overilte beslutninger.
Det er ikke rart dere har blitt glade i denne klubben. Det er ikke rart at jeg også har blitt glad i denne klubben.

For to år siden var Premier League-resultatene, Championship-resultatene, eventuelle tidligere Manchester United-spilleres lag det jeg så etter på Jeff Stellings fantastiske Staturday Soccer. I den rekkefølgen.

I dag er det annerledes.

Først United, deretter Exeter. Så tilbake til Premier League.

United har vært en fryd å følge denne Premier League-sesongen. Exeters kamper har vært en prøvelse. Prøvelse fordi hver eneste gang klubben kan etablere seg på en av plassene som gir direkte opprykk, kommer det noen meningsløse og uforklarlige tap på St. James`Park. Og akkurat når du tror Exeter er i ferd med å hektes av i tetkampen, kommer noen bunnsolide seire på bortebane og troen og håpet er tent på ny.

DETTE SKAL GÅ BRA

I skrivende stund er det 9 kamper igjen av sesongen. Exeter ligger på den uhyre viktige 7.plassen som gir Play Off. Samtidig er dte ikke mer enn tre poeng opp til Burton på 3.plass som gir direkte opprykk.

Hvor ligger nøkkelen til å lykkes med å sikre returen til League One? Få sving på hjemmeformen.

Det snodige er at Exeter er det nestbeste bortelaget i League two. Kun tabelltoppen Gillingham har vært bedre på fremmed gress. Skulle tabellen utelukkende ha vært basert på hjemmekampene ville Exeter hatt en farlig flørt med nedrykk. På eget gress har “Grecians” kun tatt fem poeng mer enn de to svakeste hjemmelagene.

Jamie Curetons mål vil være uhyre viktig i innspurten. 37-åringen har notert seg for 20 ligamål denne sesongen. Nesten dobbelt så mange som neste mann på listen John O`Flynn som har 11.

Det er ni kamper igjen, ca. to hele måneder igjen av sesongen. De neste ukene vil avgjøre om dette vil bli husket som en fantastisk sesong, eller en stor skuffelse. Med ni kamper igjen nærmer vi oss oppløpssiden. Nå handler det om å finne storformen. Få noen seire på rad og få den nødvendige selvtilliten som gjør at dette går bra.

Jeg er optimist. For påfallende ofte handler dette stadiet av sesongen om å jobbe ufortrødent videre med det man tror på. Ta en kamp av gangen, ikke ta noe for gitt om man vinner, men heller ikke få panikk om man taper. Klisjèer? Javisst, men likevel er det evnen til å jobbe tålmodig og målbevisst som vil bære frukter til slutt.

Er du i tvil om dette går bra så spør deg selv:

Hvem er bedre til å styre Exeter i den situasjonen laget er i akkurat nå enn han som faktisk sitter med ansvaret.

Svaret er høyst trolig ingen.

In Tisdale We Trust og det med god grunn.