Styretur 2007: Kim, Christian, Mr Perryman, Kris, Rossi, Øystein

Exeter møter Kong Harald

Exeter Bergen Styrtur # 2, 2007

Bilder fra turen er her

DAG 1, REFERENT OG DAGVAVENDE: ØYSTEIN (SP)

Referat fra fredag kl. 11.30 til midnatt

Tilstede:
Kristoffer (SP), Øystein(SP) og Kim(SP)
Christian og Rossi

Hensikt:
Gjennomgå ulike saker som i all hovedsak angår Exeter BIL

Flesland
Det startet veldig bra på Flesland sent fredag formiddag med kald øl og småtidige kommentarer om flyskrekk, romfordeling og juleøl kontra gulløl. Vi var invitert på ”vorspiel” hos Tom i London og hadde gjort avtale på å bringe med oss noen flasker av det dyrebare gullølet til den anledningen. Det er vel ikke så alt for ofte at Exa-lads får smake på seiersdrikke, så dette var en god plan og ei heller så vanskelig å få gjennomført. Forundringen ble da selvfølgelig stor da enkelte av turdeltakerne hadde prestert å pakke juleøl i sekken i stedet, og selvfølgelig lagt alt sammen i håndbagasjen – rookies altså! (Gaffers Comment: Instruksen var 6 gulløl fra hver deltaker, altså tilsammen 30 øl over dammen. Etter diverse kløning fra Rookies, samt prioritering av kvadruple sett rene underbukser, manglende linser og søling fra den mer etablerte garde, var vel status 13 gulløl og 11 juleøl)

Kongen
Første stopp ble Gardemoen, og etter litt hektisk tax-free shopping og pizzaspising for enkelte, var vi vel ombord i flykabinen. Første etappe var unnagjort og alle var klar for å komme seg til metropolen London. Men noe var i gjære:
Den mannlige purseren om bord pusset og gnikket på stoler og hattehyller og minuttet før avgang, kommer selveste Kong Harald om bord! Dette førte naturlig nok til lav mumling i kabinen, og en del undrede Exeter BIL spillere lurte på om dette var noe Manageren vår hadde organisert. Kanskje skulle H. Rex sette seg på toget sørover med oss neste dag, kanskje skulle han på hundeløp sammen med oss? Ikke visste vi, men å få kontakt med han viste seg å være vanskelig. Det ble prøvd å komme i kontakt, men Sjefen hadde lagt seg godt til rette i stolsete og sov. Kanskje irriterte han seg over at Sonja nok en gang hadde lurt han med på shopping i Soho? Ikke vet vi, men som den folkekongen han er, så hilste han selvfølgelig på oss da vi dro fra flyet. (kan legges til her at det var ca 50 m og ett tykt vindu mellom oss, men likevel, han hilste! Et absolutt høydepunkt!)
GC: To ting må nevnes; flyskrekken til Rossi som førte til massiv plapring, ikke et nanosekund sto kjeften i ro på den karen, særlig imponerende med opptil flere kvadruple setninger på rad med ? bak, men også rett svar på 19,5 av 20 sportsspørsmål i Dagbladet Fredag.
Må også nevnes at en viss cheeky SP tok seg friheter på flyet og testet toalettet til Kongen på den naturlige måten.Gudskjelov tok ikke Harald turen selv etterpå...


Hilton
Neste stopp på ruten var London Paddington Hilton. Et hotell konger (og Exeter BIL styre) verdig. Romtrekning ble foretatt, og SP Bolla og SP Kris endte opp sammen på et nydelig og svært 2- mannsrom som inkluderte en herlig frokost, mens resten av styret måtte ta til takke med et mindre, og langt fra så romslig tak, samt taffelsticks til frokost.
Etter en kjapp runde med øl var det duket for ”vorspiel” hos Tom og kona nær Wimbledon. Reiserute var tilsendt, og besto av Tube og ingenting annet! Kåken hans lå i lett gangavstand fra stasjonen. Men med SP og verdensvante Kris på slep, ble det naturligvis diskusjon om ikke taxi var et bedre alternativ. For på kartet så det ut som om det var lettere å gjøre det enn å ta banen og bytte 2 ganger. Men her viste DH-rollen seg fra den definitivt beste siden: unngå diskusjon, ta en avgjørelse, sett folk i bevegelse. Og det ble bane!

Borf’s (B&B)
Tom og kona bodde i et høyst middels hus, det luktet regelrett møkk i gaten utenfor, og hagen så ut som en byggeplass. Legger man til at prisen på stedet var på nydelige £ 250.000, så var det flere enn undertegnede som myste litt på nesen. (Eller rynket på nesen/ myste med øynene, som noen vil si. Mvh Exeter Spraakraad) Men til Toms unnskyldning kan det sies at han nettopp hadde kjøpt det og oppussing var neste agenda på plakaten. Et røverkjøp blir kanskje å ta hardt i.

Alan, kona Roz og datteren ECFC var der, Richard og, og med Borf og kona, ble det ble en herlig, lun stemning rundt pinnestolene og vegg til vegg teppet i stua. Gullølet/juleølet ble konsumert og BIL-gutta begynte å få dreis på engelsken!

Run, bastard, run!
Taxi ble bestilt, og et av turens mange høydepunkt sto for tur! Greyhound! Live! I flomlys!
Inngangsbilletten ble betalt og løpsprogram ble utlevert. Og jaggu skulle ikke Crackator Rossi og Kims Vieri ut å løpe fra seg. Darren dukket opp i Brann lua sin, fikk (grønt) Ålgaardskjerf fra Eide og dermed var det duket for en seiersoppskrift av de sjeldne: Øl, hund og øl!
Taktikk ble diskutert – hvem pisser, hvem har bakpartiet høyt hevet, hvilken farge er det på pelsen, hvem har halen mellom beina? Alt dette til ingen nytte. Enhver form for analyse ble nesten hver gang gruset i bakken da løpet var slutt! Med unntak av Kims Vieri selvfølgelig! Den bikkjen sørget for god stemning rundt bordet og en god del pund i lomma på styremedlemmene.
Høydepunktet var da Crackator Rossi skulle ut i sitt løp, og de lokale oddssetterne på indre bane gikk fra 7 ganger innsatsen i premie, til usle ”pengene tilbake” etter høylytt norsk prating om at denne slu jævelen Rossi som skulle sikre øl-budsjettet, var en sikker vinner i det siste løpet! Men den gang ei. Den dag i dag undres man fortsatt på om Crackator Rossi noensinne kom i mål!
Undertegnede tapte vel 300 spenn, andre gikk hjem med et ørlite seiersglis rundt munnen. Virkelig en minnerik aften som må gjentaes på neste tur!

London viste seg fra en sur side denne kvelden, været minnet mest om Bergensvær, og istedenfor å reise ned til storbyens mas og kjas, ruslet vi innom den lokale på hjørnet og tyllet i oss enda mer drikke. Richard forlot oss noen stunder senere, og vips var vi i den verste shoppinggaten av dem alle – Oxford Street. Men hva den gaten kunne by på av severdigheter, ja det er en helt annen historie, en historie som for all del ikke trenger å gjengis 100 % til uinnvidde personer i og utenfor Exeter BIL miljøet…
Stafettpinnen serveres herved videre til neste referent!

Styresaker gjennomgått fredag: 0
Øl og Cider konsumert: ?
Penger brukt på øl og hund: ?

Daghavende fredag
Øystein


DAG 2, REFERENT OG DAGVAVENDE: KRISTOFFER(SP)

Mons Ivar Mjelde
Etter å ha overtatt stafettpinnen fra Øystein ble raskt Exeter Juniors sendt i seng på hotellet for å fordøye de sterke inntrykkene, mens det var duket for litt velfortjent voksentid for Senior Pros. På O'Neil's gikk plutselig Øystein opp i fistel og pekte med skjelvende pote ut en ikke helt ukjent kar som satt i en krok og drakk øl. Mons Ivar Mjelde! Bergens nest mest berømte Gaffer hadde tatt med seg kompisgjengen fra Osterøy for å feire 40- årsdagen, takket høflig nei til tilbud om å bli tatt bilder av, men var lutter øre for Exeter, KK og taxitips litt senere på kvelden. En fin fyr, og mulig spiss sammen med Kez i 2008.

Kvelden var fortsatt ung, og etter en time i taxi/ 7 minutter i gåavstand, fikk endelig Øystein orden på GPS-en til sjåføren og vi havnet opp på fasjonable og - faktisk- meget vennlige Parker's i Holborn.

Morgenstund og Viggotog
En ny dag og rapport fra rommet nede i anekset viste at SP Hommen hadde gjort seg travel med room service. Uttallige nattlige tlf. henvendelser til resepsjonen på det 1000 rom store hotellet førte til samtaler av typen"Hello, It's Kim again, I'm still waiting for my water", alt mens minibaren sto i ca knehøyde for Heggæbostads store sønn.
Telefonen ringer, Knut K på tråden med tlf nr til Steve Perryman!
Neil er i Praha på bordtennisturnering, men har sendt en kar med navn Paul Roberts + en litt tvilsom kompis til å eskorterer oss på toget til Exeter. Togturen går fint, lun krangling for ørtene gang om Viggoregler og hvem sin tur det er til å gå i baret/ baren, og ladsen tenker med fryd på hvor gretne, gamle gubber vi kommer til å være på styreturen 2068.

Ankomst Exeter, og etter å ha trimmet kjukkasen Eide fysisk og psykisk med 45 minutter spasering i alle himmeretninger ender vi omsider opp på Black Horse. En del lads på landslagsoppdrag i Østerrike, men John Child samt ladsen fra Fotballpuben dukker opp og stuper ned i Ciderglasset. Jeg kjenner trykket nå, klarer ikke sitte stille et sekund, hyler nedpå pre- match pints og spurter i forveien til Cenrte Spoten. Der er selvsagt Gary, Dominic, Roger og Pete, og plutselig er det klart for kamp.

Exeter - Burton 1 - 4
3823 tilskuere, lun stemning og bra kamp innledningsvis. Jamie Mackie header Exeter nydelig i ledelsen etter 30 min, og kampen mot en av de store Play- Off rivalen ser ut til å gå veien. Men gutta til Nigel Clough kjemper seg tilbake, er atskillig mer på hugget enn Exeter, og det hele ender med smått pinlige 1 -4. Vi slipper inn billige mål på cornere, og har i det hele tatt en svart dag på jobben. Både Logan og Stansfield starter på benken, og Elam spiller ikke i det hele tatt, mens en kar som Moxey er totalt udugelig på flanken. Kombinert med et forsvar allerede i julemodus blir det fælt, og mye trøstespising av bikkjeburgere utover 2. omgang. Klassisk Exeterkamp.

Steve Perryman
Kjapp tur i klubbshoppen for innkjøp av ihvertfall noen vimpler til bruk for Exeter City BIL i sesongen 2008, før Cider på Spoten og telefon til Exeters Director of Football Steve Perryman, MBE.
Før vi aner ordet av det står 5 Norwegian Grecians i ring utenfor og konverserer denne levende legenden. Mannen er den spilleren med flest kamper for Tottenham ever (854 mellom 1969 og 1986, de fleste som kaptein), lune 1 landskamp og manager i England og Japan. Han bor nå i Lypstone utenfor Exeter, er god kompis med Knut Kristiansen, elsker Bergen og er meget hyggelig å prate med. Burtonspiller (Ex- Exa) Jake Edwards dukker opp sammen med sin pratsomme amerikanske kone, og samtalengår livlig, med et halvt øre på hennes restauranttips, vidåpne lydkanaler når Perryman prater om løst og fast. Herlig og rørende seanse.

Aften i Exeter
Dom skryter av at det tar 21 sekunder fra banen til huset hans, og ganske riktig, vi klokker det inn. Deretter er det tid for 10 sekunder på hotellet, før mat & prat i baren. Nytt sted, White Heart Hotel, i akkurat passe stresse- til- toget avstand, kjent for sine traditional ales tappet direkte fra tønnene. Dominic kommer på besøk, og det blir timesvis med lun stemning, historier og mimring, før avgang til Wallkabout avdeling Exeter og deretter til Time Piece.

Styresaker gjennomgått lørdag: 1 (vimpler innkjøpt)
Øl og Cider konsumert: ?
Verdi av Exarelasjoner som er pleiet: Priceless


DAG 3, REFERENT OG DAGHAVENDE: KIM (SP)

Fortsatt natt i Exeter
Overtok som daghavende etter Gaffer presis 24:00, plassert i en milelang kø utenfor velkjente Timepiece. Daghavende rykket umiddelbart frem til mål for å forsøke sørlansk sjarm på vakten, med ”You know we are Exeter supporters from Norway bla bla bla”. Positiv respons i byrjinga, men måtte selvfølgelig først tilkalle en gestapo av en forkledd Argyle og drømmen brast. Ladsen var dog i godt lune etter en lang dag med forfriskninger, hooliganshistorier fra Dom og attending Walkeabout med noen geezere i Neil Le Millieres omgangskrets. Savnet dog Bluetoothen himself som behendig nok var reist til Praha på pilkast turnering(?). Men plutselig var vi innenfor og i den faste kroken. Om vi var her lenge vites ei. Etter hvert beveget vi oss i alle fall videre ut i den lumske Exeternatten på jakt etter nye eventyr og ble mottatt med armer og bein hvor enn vi kom.

Exileskamp
Søndagen må bli fritt gjenfortalt etter en vasstrukken hukommelse. Begynte med forsovelse og bestilling av en dugelig frokost som jeg aldri rakk å se noe til, før taxien var på plass og av sted til jernbanen og tog til London. På fredagen hadde alle tilreisende Exa Bil store planer om å infiltrere lagoppstillingen til Exiles. Kampen var mot den skotske 1. div tabelleder London Hibs. Tunneller og friske taklinger var forhåndsannonsert. Talk is cheap og Gaffer, Kaptein krok og undertegnede oppdaget etter hvert oppslåtte skader både her og der, samt mentale utfordringer, og la seg godt til rette i togets hyggelige medisinskap. Togturen gikk med til fnising og muligens viggo for noen, og brått var Richard Barnes og Dave Painter på plass med spillerbiler. At de ante en uggel i mosen umiddelbart er det vel liten tvil om. 2. poser fulle med diverse ”XL1” ble innkvartert i baksetet. Men kamp ble det, både på sidelinjen og på banen.

Parklife
Exa Bils fotballære ble ivaretatt av Eide og Rossi. Rossi som linjemann og Eide som torrdivel på høyreback. Eide storspilte med løping, tacklinger, finurlige fremspill og diverse momentum. Rossi frøs, men viste stor mental styrke som linjemann (lavt nynnende på ”a wondefull world” eller var det ”a candle burning”). Resten av gjengen, sammen med Tom Lippiett, forsøkte seg som både 12-13 og 14 mann, med synging, hoying som i særldeleshet grenset til det overdrevne. City till I die, Eide Eide Eide Eide, Where is Rossi….he is offside (les linjemann) osv…..(GC: Og Hommens egen: “Come on, beat the green berets”, som faktisk fikk opp varmen såpass mye på banen at man kunne se antydning til norske røde fjes på backen…”

Det var fryktelig kaldt på sidelinjen, men Cideren og Whiskyen var kaldere og varmet.

Et høydepunkt var Gaffer som inspirator for Exiles i pausen. ”Come on you tvats, long balls in the front”. GC: Nånå, jeg analyserte kløktig at London Hibs var på fylla 14 timer i strekk dagen før, og var mentalt utladet etter å ha sett Skottland ryke ut av EM. El Capitano snek også inn noen lune velmenende råd av ymse karakter ”keep the backroom tigth” osv... Etter kampen skjønte jeg at det var blitt tap 3-2 og ikke Djerv 1919. Bastards! På sidelinjen var det spill mot et mål og skandaløs utklassing. Innimellom hvilte øynene på rugby damene på sidebanen som utviste voldsom engasjement i gruppetacklingene.

Kampreferat fra Gaffer Richard Barnes på Exeter Exiles:
An agonising defeat yesterday for a supposedly under-strength As in front
of the Norwegian Grecians committee, going down 3-2 to unbeaten League
leaders London Hibs. It was a battling performance in a game that could have
gone either way. London Hibs scored early doors with the wind in their backs
but us gradually worked our way back, playing some of the better football
and came off at half-time with mutterings of 'good half bauys' all around.
If I hadn't hit the bar when it was probably easier to score we would have
gone in deservedly level.

The sweaties started the second half like they did the first but again we
turned it round though grit and hard work and the football began to follow
and it wasn't long before Macko levelled with a snorter curled into the
corner from well outside the box. Goal of the season contender or what?
Somebody beats that it will be special. From then on it could have gone
either way with the balance probably just in our favour. Wasn't to be though
as the Hibees got a break away second, and a third with a pen following a
Pratt/Coyte sandwich. A late Lawrie goal gave renewed hope but wasn't quite
to be as the Bauys and Norwegians urged us on front the touchline.

Thanks to Christian from the Norwegians for a strong display at right-back,
and Rossi, who liked running the line in the cold and wet so much that he
decided he didn't want to come on as sub. Kris, Oystein - I have a Thank You
card for all the wedding attendees which I will try to scan later - and Kim
offered their opinions throughout, ciders in hand, too pissed to play of
course after train journey temptations. Kris made Macko his MOM but this was
an all round team effort with Coyte and Waluube both making strong season
debuts. Results haven't been going our way but surely can't be long. We just
have to make it happen.

(Painter, Christian, Coyte, Pratt, Hall, Barnes, Evans, Morgan, Mackie 1,
Lawrie 1, Waluube. Sub: Rossi)

Hjemreise
GC: Til Heathrow med taxisjåfør nr 100 på turen, ladsen hyller seg selv i tide og utide for enorme sosiale antenner og fantastiske prestasjoner på sin DH- vakt. Gaffer faktisk for en gangs skyld i Askeland- rollen på flyplassen, med grov skjenning på SAS’generelt, innsjekkrutiner spesielt, samt prioritering av forfriskninger framfor unødvendige forstyrrelser som sikkerhetskontroll, innsjekk og seteplassering.

En sliten og surrealistisk gjeng på Flesland mandag 01:00. Narkohunder, SIU sjefer, og annet kjennsfolk som dukket opp bak hver en koffert, gjorde det hele ekstra skummelt.

Exeters skattekiste var nok en gang fylt til randen og faktisk ganske tung å bære. En hærlig tur med en hærlig gjeng. På jobb mandag klokken 09:00.

Høstens vakreste eventyr. Been there!

Epilog
Den selvpålagte rollen som styresekretær til undertegnede, falt mer eller mindre i fisk, og en selvransakelse er nok på sin plass. Styreleder bør dog ta noe av ansvaret for ukonvensjonell møteledelse og kompliserte vedtaksforslag, men pluss for bevertning og artige svingninger mellom ekstrem demokrati og diktatorisk myndighetsutøvelse. Styrenotater gjort underveis var stort sett uleselige, åpenbart injurierende eller ble stjålet av fuckings Argyle bastards.

Cheerio!

SP Hommen




The Rossi!

Cheeeeky Geezers

Kremfjes (SP) med Grevensleik

[Tilbake]