Påsketuren 2007

Exeters svar på "Elg i solnedgang".Topsham. Sale Agreed. Mytologisk.

Klassisk påsketur med en håndfull fotball, en neve cricket, store mender viggotoging, noen desiliter cider, rikelig med knis & fnis krydret med en usedvanlig mektig porsjon cheeky lads. Ryst godt om, tilsett kontraktskriving, Daghavenderitualet og breddfull bøtekasse (endte på kr 3000!) og produktet er presentert:

Exeter City BIL on Tour 2007!


Dag 1. Limo til London.
Referent og Daghavende: Gaff. (SP)


Klassisk oppladning også for Gaff, som i timene før legger siste (og første) finpuss på formen med en lang joggetur. Troppene samles på Baronen: Bolton- familien allerede on fire, Howie med komfyrskrekk må hjem for å sjekke termostaten mens ladsen kommer strømmende på. Bjolsen selvsagt i bakrus, JJ vimser rundt og aner ikke at han om bare få timer skal spytte blod in the messy streets of Exeter...se der har vi selvsagt Kentona også, Heggebostadekspressen ratter inn og lukeparkerer halvliteren på bordet, ikke mindre enn 4 jakker har den karen med i veska. Gaffer er rødmusset og skal aldri mer jogge mindre 48 timer før kamp, Kez har fått turen på Karma og er Happy as Larry. Svein er rolig som en elefant på savannene, Espen lys våken. Jada Orlando, du var der du også!

F**ing game on!!!

På Stansted venter Lossius og en 16 seters stretch - limo med en Chelsea- supporter som sjåfør, sprudevann og lun stemning, selv om det er lovlig trangt om plassen. Herlig lunt å parkere limoen for losji på det billigste herberget i exilestown. Veien er kort til Onanon, der alle med unntak av Exeter Ultras slipper inn. Let the games begin...

Dag 2. London - Exeter.
Referent og Daghavende: Kenneth d' Askeland (SP)


Etter et kaldt og forfriskende morgenstell, etter en kort og god natt i cella på Piccadilly Backpackers var det på tide å få samlet troppene, og komme seg av gårde mot Mekka.
Etter å ha hatt daghavendestillingen før har man lært at det er noe man gjør best med et lite strøk rus innerst i tenkeboksen, det var derfor fint å få et par av guttene med på tyrker mens vi ventet på at drosjene skulle forbarme seg over oss. Herlig at de som la ned holdeplassen glemte å ta med seg skiltet, det var mye vinking på biler som elegant tok inn til venstre 100 meter før de reiseglade nordmennene. Til slutt ble det orden på sakene, og vi kunne alle glede oss til frokost og Neil på Paddington.

Frokosten var middels, Neil som vanlig i godt slag og mer enn glad for å hjelpe Bolton vekk fra gruppen. Bolton skulle på soloekskursjon til Luton, og var preget av reisenerver, da er det godt å få trygge ord fra onkel Neil.

Neil var også til god hjelp når daghavende kom på at tyrkerinntaket hadde vært for lavt, og gikk på en knekk når det så ut til å bli kluss med togene. Heldigvis hadde jeg sinnsro nok til å gjemme meg bakerst slik at Neil kunne ordne opp i eventuelle hindringer. En god leder vet når ansvaret skal delegeres, og daghavende var raskt på pletten for å lede flokken, når alle eventualiteter angående togsettene var oppklart.

Det var allikevel et knippe fra reisefølget som valgte egne alternativer istedenfor å stole på erfaringer, og det endte med deling av flokken. Herlig å se storbyen dele flokken for å sile ut de svake. Vi kom uansett fulltallig til Great Western Hotel, plassen som har pub nr 100 fra forrige tur. (fint å se plaketten i resepsjonen)

Lite hvile for guttene, kjapt inn med sekk og koffert, før cricket sto på programmet.
Clyst Hydon var like innbydende som sist, og cricketen like moro. Resultatmessig en del svakere en for to år siden(vi manglet Jannicke) men puben var åpen under hele seansen, og bød i tillegg på deilig bakverk så guttene fikk tørket opp de ølvåte ganene. (Ølvåte ganer!?! - klassisk 'dask-skole formulering. Gaff. Anm.)

Det var mer enn man kunne si etter dusjen når Neil tok på den strenge minen og fikk oss ut til Topsham for et nytt forsøk på Topsham 10 (dvs9)
Topsham like innbydende som alltid, men det ble nok ikke helt tid til å nyte interiør og øl ettersom Neil hadde lagt opp til et tett program. Five Minutes Warning kom ofte 4 minutter for sent, noe som resulterte i straffedrikking og uheldig styrting av over halvfulle pints.
Selv kom jeg ut av tellingen på 5 puber, tror at Espen og Morten sluttet å telle mye før, men ryktet vil ha det til at vi var oppi 5-6 puber,(Korrekt antall 8, og da passerte vi pub nr 9 en haug ganger men glemte å gå inn.GA) i så fall er det svært hederlig hele dagen sett under ett.
Litt skrik og skrål høres også, Rookie Orlando fikk guttene greit på ”sale agreed” sangen, mens ikke ukjente Christer Vikebø(Notar) også ble hyllet mens Orlando svingte salgskjeppen gjennom Topshams ellers så søvnige gater. Søvnig er nok neppe det pensjonistekteparet som våknet midt på natten langfredag av at superselger Orlando plantet sale agreed skiltet gjennom den ny - impregnerte terrassen, og det før kåken var avertert i avisen. (Hehe, heldigvis får feil mann skylden. Gaff. Anm!) Litt hardere, så hadde nok gassgrillen røket også.
Uansett tonet dagen ut på gratistoget inn til Exeter. Fin synging på den korte turen. Bøtekassen ble hardt og kontant overlevert Espen mens han hvilte litt, men noen var våken og holdt orden på myntene.

Dagens mann: Morten Lossius. Hvorfor? Togdramatikk for de som klarte å følge med.


Dag 3. Exeter.
Referent og 1/2 dags-Daghavende: Espen "The Wicked Keeper" Lundekvam.


Gaffer hadde delt opp mitt skift i to, slik at jeg fikk Daghavenderollen fra lørdag kl 00:00 til kl 15:00. Det hersker litt uklarhet om vi var i ferd med - eller på vei hjem fra Topsham Ten, og tidenes russefest der. Ingredienser som grønt øl (drukket av undertegnede og Morten L) og 5 minute- warning fra Neil før vi hadde rukket å sitte oss ned, var med på å prege de første timene på vakten min. Ikke veldig overraskende måtte jeg ha en liten blund på toget tilbake til Exeter.

Vi våknet lørdag til Exeter på sitt beste. 20-25 grader og sol fra skyfri himmel, samtidig som sms'er tikket inn om at det lå 10 cm snø hjemme i Bergen. Taxier var booket til kl 09:30, og samtlige var på plass, uten at vi måtte drive oppsøkende virksomhet etter folk som hadde havnet på diverse dodgy nachspill.

Zyder cup: Exeter Exiles- Exeter Bergen.
Sted: Hjemmebanen til Whimple FC ca 15 min øst for Exeter. Gress.
Resultat: Exeter Exiles 5 - Exeter Bergen 4.
Lagoppstilling (= turdeltakere): Espen, Håvard (TBS), Kenneth, Frode, JJ, Bernie Olsen, The Original Kim, Lossius, Gaffer, Kez, Orlando.
On the Stands(uten hvite sneakers ): Liv Bolton.
Målscorere: Orlando 3. Gaffer 1.
Traa- stjerner: 3: Orlando. 2: Frode. 1. Kez.
Utfyllende referat er her!


Etterpå var det duket for lagbilder, og en dusj som muligens er den kaldeste jeg noensinne har hatt. Etter dusjen fikk jeg et velfortjent pund i bot, for ufrivillig ha taklet Hommen slik at vi ble liggende i en slags bylt på gulvet. I forfjamselsen snek det seg ut en liten fis, noe de færreste satte stor pris på. Jeg storkoste meg imidlertid, og betalte med den største glede.

Exiles hadde laget i stand litt enkel bevertning og vi satt etter dusjen og spiste, drakk pints i solen og pratet i klubbaren. Hva kan være bedre? Jeg bare spør.

Neste post på programmet var Exeter-Tamworth på St. James' Park kl 15:00, men først skulle vi møte Exiles på Black Horse. Vi kunne nyte en passe kald pint i bakhagen, for en herlig dag. Alt lå til rette for en fin ettermiddag på St.James'.


Dag 3,5. Seier, zyder og striptease...
Refrent og (allerede) Senior Rookie: Orlando.


First things first: Takk for herlig påskeferie! Hadde en fantastisk tur, helt fra Carlsberg på Baronen, via Zyder på Imperial til fjong kartonghvitvin fra colaflaske på Greyhoundtoget. Rookie på tur fører alltid til rookie mistakes, så jeg har noen special thanks -> Hva skulle jeg gjort uten:
- opplegget til Gaffer? (du har virkelig gjort deg travel! Cheers)
- mobilen til Gaffer, D'askeland og Espen (ikke minst!) da jeg glemte pin-koden til min?
- pengene til Kenneth da kortet mitt sviktet?
- den beskyttende vingen til Bolton? Lun.
- selskapet til jolly good lads & lady?

(Hvis noen finner et digitalkamera de ikke selv eier kan det hende det er mitt. Er ett i minus etter Topsham 8)

Lørdag 07.04.2007 15:00 - 23:59

Dommeren blåser i fløyten, solen skinner på Big Bank, (vi stod på Big Bank Gaff?) og bøtekassen skifter med ett hender. Fra stødig keeperhånd over i den svette poten til skjelven rookie. Men nå var fokuset på Exeter - Tamworth, så ansvaret var skøvet over på de 11 på banen. Kampen var så som så, og jeg vil våge å påstå at ingen av ladsen var påseilet nok til å kalle det en god forestilling. Men guttene ble geleidet til bikkjeburgere og annen hundemat i kiosken, så stemningen var på topp! Jeg må innrømme at atmosfæren blant lokale fans var litt tammere enn jeg hadde håpet på, med laber synging som ofte døde ut like etter at sangene ble startet. Men nervøst og krampeaktig spill må kanskje ta litt av skylden. Allikevel ikke umulig at Big Bank hadde hatt godt av Topsham 10 med Norwegian Grecians. Gleden var uansett stor i hele Devon da Carlisle fikk kjempet inn 1-0 etter at en av Scumworths forsvarere på frekkeste vis stanset ballen med hånden. Who the fuckin' hell are you? Play offs here we come! For fyldigere kampreferat kan man gå andre steder. (Pussig øyeblikk da Lee Elam ble kåret til banens beste. Spredt buing, ingen applaus. Er det noe som har gått meg hus forbi?)

Les Gaffers nydelige artikkel i kampprogrammet her!

Etter kamp var det på tide med en øl igjen. De 90 minuttene kampen varte var vel det lengste chapsen gikk uten voksenbrus på turen? Daghavende styrte selvsagt selvsagt gjengen rett til "stadionpuben"(fyll inn navn Gaff). Nah. Wanna keep it real for future generations. GA.

Stemningen var fin men fattet, og vår alles blåtannkonge serverte beers'n zyders med stødig hånd! Etter 30-60 min. med godprat med Dom, vår eminente crickettrener, og en hvitlugget legende var det på tide å flytte på seg igjen. (PS- Sean, skal hilse fra onkelen din! GA.) Gjengen begynte å trekke nedover mot hotellet og Imperial, vårt første checkpoint for kvelden. At Kentona måtte fukte nesegrevet i en sylskarp GT på hotellet før rendezvous på Imperial sjokkerte ingen, men da det ble kjent at Espen var kommet med i dragsuget ble man straks mer bekymret.

Daghavende fikk bekreftet at uroen var berettiget da en lett snøvlende og høylytt keeper kunne meddele at det overhode ikke var hans intensjon å gjøre daghavendejobben til en walk in the park. (Jada Espen, jeg så det lure smilet som omsider dukket opp) Spørsmål av typen hvor skal vi etterpå? Når? Klokkeslett? Toalettfasiliteter? Antall meter fra bar til toalett? Antall øltyper? med mer haglet, noe som førte til noe fuktig nakke hos DGH. Roen senket seg imidlertid da kontakt med Exiles TopBoy ble opprettet, og felles avreisetid ble satt. Da Bolton fant ut det var på tide med et sittende toalettbesøk 12 sekunder før taxitid vippet det ikke DGH av pinnen, men velfortjent pund havnet uansett motvillig i bøtekassen. Kentona tok hardt for seg av den anbefalte Zyderen, og var nær ved å kapitulere, men viser stor utholdenhet! Imperial var alt i alt viet til den gode samtalen. Exiles og Norge i skjønn forbrødring. (Apropos skjønn. Har noen bilde av den usannsynlig vakre piken Orlando forelsket seg i på Imperial? Trolig verdens søteste jente, og henne skal man til England for å finne. Makan.) Vel vel. Klokken 21.50 var flokken på vei mot grønnere(fysj) gress, mørkere kroker og klamme dansegulv.

Timepiece var neste vannhull på listen, og kampen Gaffer vs. Jan tok seg ytterligere opp etter at Jan fikk en god half-pint med Guinnes nedover den hvite skjorten like etter ankomst. Knis Gaff. Mer drama skulle følge, men det var ikke på mitt skift.

Nå begynner minnet å bli litt uklart. Mulig det har med de doble gin&tonic jeg måtte sette til livs for å roe nervene, men jeg tar med det jeg husker, ikke nødvendigvis i riktig rekkefølge. Ladsen viste lovende rykninger i danseføttene i nedre bar, noe dansegulvet oppe i andre etasje snart skulle få merke. I en mølje av Exa BIL var i hvertfall Jan, Kez, D'aske med fler. Vår alles skabbete D'askeland fikk 3-4 gule kort for utagerende dansing, og trodde han var Off, men sjarm og broket dialekt må ha reddet han. Bjolsen måtte etter hvert hjelpes av gulvet etter å ha kommet i midten av et slagsmål (eller var dette seinere på kvelden?). Mener i hvertfall det var Howie som kom med en støttende skulder i time of need.

Etter en stund på Timepiece er noen av ladsen klar for å trosse Vålerengen-Liv. Det fremmes ønske om å besøke et sted som serverer pupper og lår sammen med ølet. Daghavende bestemmer seg for å bli, men gir guttene tillatelse til kose seg. Skal ikke nevne navn på guttene som falt for fristelsen, men det gikk rykter om privat bås med struttende negresse, som til ladsens skuffelse ikke tillot annen kroppskontakt enn high five. Mens grisene var på stripping gikk alternative Bjolsen, Bolton og Orlando på The Cavern. Noe så typete som en indieklubb i Exeter. Her raste man fra seg til tonene av Common People med Pulp og annen go'musikk før retur til Timepiece for overlevering av bøtekasse. Den heldige arvtaker var pelsdotten JJ. Jeg sitter med en følelse av at mye er glemt, og at rekkefølgen på en del saker og ting er riv ruskende gal, men litt svinn må en regne med.

For Exa BIL kl. 02.29
He's Orlando, he's a rookie, he's Orlando...

DAG 4- EXETER, VIGGO OG L'POOL.
JEG HAR ROTET BORT REFERATET DITT JAN! HAR DU DET PÅ LUR?


Stikkord: Blod i Exeter, Burgerbesøk i ødemarka, togtur til Liverpool, curry over en lav sko, Dolly Parton- night på Flanagan's.

I mellomtiden, kanskje en liten videosnutt av Sognekongen som tar på Viggolua?


Dag 5. Liverpool og Bolton 9. april.
Referat fra the Bjørgum family


Etter - sensurert -- sensurert igjen , ikke prat dritt om det stedet!- Magnet tok Frodo og Ottar over daghavandeansvaret midt i natten. Dette skjedde rett før me følgde damene frå Philharmonic til Bumpher, nattklubb i to etasjar rett ved South Hunter Street som seinare skulle visa seg å bli vår siste ”heim” på turen.

Opptur – opptur. På Bumpher hadde me det heilt strålande. To levande band spelte og det rocka. Kezman og Ottar dansa seg gjennom natta – timar i strekk. Topp. Musikken var kjempebra og det så ut til at folk kosa seg. Kez blei diagnostisert – sure case of Tourettes iflg en av de engelske jentene. Liv vart prøvd sjekka opp av den stiligaste dama på klubben.

Mens 6-7 av oss landa på Pizzerian rett over gata til god pizza etterpå – var Svein lur og tok med seg fire damer (though the lady in red was whisked away long ago) og var konge på rom 319 på Travel Lodge. Nachspiel på rommet ikkje draumen for alle, og etter fleire relokeringar i nattas mulm og mørke blei det også trangt på rom 519. JJ vakna på harde golvet, det blei trangt med to lads i ekstrasenga.

Bolton og Ottar overlet bøtekassa til Morten i Liverpool og saman med Kez og Kim som heimesupportarar drog me og JJ, Espen og Svein (bortesupportarar) til Bolton for Bolton Wanderers vs Everton. Frodo med sug i magen og enorme forventningar. Endeleg var turen kommen til Reebok Stadium. Vi reiste av gårde etter å levert bagasjen på International Inn utan å vite om Orlando noen gong ville komme til rette.

Togturen gjekk utan dramatikk sjøl om gutta ved siden av oss alle hadde kvite joggesko. Casuals?? Alle fekk klar melding om ikkje å bruke Frodo sitt kallenavn i nærleiken av mulege casuals. Fram med Vær varsom plakaten! (Ingen tenkte på at fleire av oss ogso hadde kvite joggesko – Did we look like Casuals too?) Andre me snakka med sa at det aldri var bråk mellom Bolton og Everton supporterane – me kunne ta det heilt med ro. Det stemmer sikkert for då me skulle inn på stadion var det ingen som sjekka vesker, eller noko så langt me såg. Vart sjekka grundigare i Exeter enn på Reebok.
Toget tok oss så og sei rett til Reebook Stadium. Ideelt.

Øl før kampen ville me ha, og me gjekk resolutt mot nærmaste Pub. Men her kom berre Heimesupportarane inn. Vaktene var store og i fleirtal og me måtte skilja lag – vakter over alt som sjekka billettane før me slapp inn på Pub’en. Heimesupportarpuben var ein kjekk plass for leskande drikke. Medbragte eple åt me for ikkje å bli tekne for å vera bråkmakara ved inngangen til stadion. Kanskje dei skulle brukast på Anelka?

Fin stadion, Reebok. Bygd i 96 med plass til vel 26.000. Toalett før kampen. Frodo klar for Bummelum. Då Kez entra samme toalett høyrde han umiskjennelege tonar frå nærmaste bås. Frodo brumma vakkert på ”We hate Argyle - We hate Argyle”. Kan det være første gangen denne vakre supportersangen er sungen på Reebok? Storveges. Kez var i fyr og flamme.

Me hadde supre plassar på West Stand Upper. Me såg forresten godt våre 3 venner fra gjengen som satt blant Evertonsupportarane, blinka dei ut ganske så kjapt.
Bolton satt på plass SS-146. Så fint å ha full oversikt!! Frodo var i kjempeform, stemninga på stadion var kjempe og det tok heilt av då Bolton v/Davies scora først. Men Everton supportarane var gode og helt liv i laget sitt som til slutt fekk lurt inn eit mål. Var det ein dommartabbe eller……….. Fleire mål blei det ikkje, men for oss neglebitarar var det spennande nok. I andre omgangen fekk målscoraren til Everton ein skade som såg stygg ut – avriven pulsåre i leggen er kje veldig kjekt. Han er ung og kommer nok tilbake snart.
Resultat 1 – 1.

Tilbake i Liverpool og no måtte gjengen ha mat. Philharmonic 2. etasje diska opp og me vart igjen goe og mette. Under over alle undre Orlando var der, alle samla igjen. Bravo! Ein sløv fotballkamp på TV og litt øl, og nokre tok ein tidleg kveld, mens andre nok ein gong fann ein ny open utestad for natta. Stao no pao!!

Fortsatt Dag 5. Mandag 9.april, avdeling Liverpool.
Referent og global Daghavende: Morten.


Min første daghavende- oppgave

Som rookie på Exeter Vest- tur så var det med spenning at jeg skulle
ta fatt på daghavenderollen. Jeg hadde fått en enkel start, med kun
ansvaret for de som ikke giddet å ofre Bolton-Everton hverken tid
eller penger. 8 timer med pubrunder i Liverpool, kun avbrutt av
øldrikking på Mersey-fergen.

Dagen begynte som alle andre dager i denne påsken; altfor tidlig og i
bakrus. De andre kom seg opp i 10-tiden og krabbet seg oppover mot
tog- stasjonen for å besøke verdensmetropolen Bolton. Vi andre som
helst ville se Liverpool - Boro hadde planene klare: Pub, pub og pub.
Når vi ikke får se LFC så kan det være det samme. (For de som ikke
følger med på fotball så var Liverpool - Boro utsatt pga kvartfinalen
i CL)

Når Exeter Vest er på tur så skal det reises. Og dersom man må
tilbringe to dager på samme sted, så må man i det minste bytte hotell.
Så da klokken passerte 12 så hadde vi sjekket inn på nytt sted. Da var
det tid for noe å drikke. Nå skal jeg heldigvis ikke overta noe pub-
guide- ansvar, for navn på pub-ene er det dårlig med. Pub nr 1 var
like ved Magnet og hotellet. En sportspub med et meget spesielt
personale. To unge jenter. Den ene sov på enden av baren. Den andre
ble sur fordi vi ville ha noe å spise. Den sovende våknet, renset vekk
gugg mellom tærne, for deretter å servere oss pommes... Nam nam!

Albert Docks var neste stopp. Aner ikke hva pub- en heter, men nå var
vi midt i turist- land. Men en øl er en øl er en øl, som det heter. Nå
begynte min daghavendejobb. "Kan ikke du gå og sjekke når
Mersey-fergen går", sier Kris. "Du bare går 200 meter nedover bryggen
der." Det høres jo ikke ille ut. Bortsett fra at bryggen var stengt.
Det oppdaget jeg da jeg kom ytterst ute. Skilt er jo noe man ikke
gidder å lese. Mye likt bruksanvisninger.

Resten av ferge-billett-historien i kortversjon:
- 200 meter ble til 900
- billetter ble kjøpt
- nærmeste pub var 700 meter tilbake igjen
- den het Liverpool (ikke vanskelig å huske)
- pen dame i baren
- Exeter- info på Sky på tvn (3-0 seier! Skål!)
- sidelengs regn på veien til fergen

Fergeturen bestod av øl, potetgull, øl, sol og vind. Og turens mest
interessante diskusjon. Hvorfor var det så mye vind? Var det fordi
båten kjørte så fort eller fordi det blåste? At vinden kom fra siden
hindret ikke at noen hevdet at båtens fart var årsak til vinden. Ingen
navn er nevnt.

Tilbake i land, taxi til hotellet. Og nå kommer den delen av turen som
minte mest om Exeter Øst sin nyttårstur for litt over 1 år siden: Vi
tok en liten lur på hotellet... Ingen drikking, men heller litt
soving. Det må ha vært cricket- matchen som tok sånn på...

Her slutter min daghavende- fortelling. Da de andre kom tilbake fra
Derby-Nottingham, eller hva det nå var de skulle se, så ble
daghavenderollen overlatt til Bolton og søster Bolton.

Det jeg lærte av min første daghavende- økt er:
- daghavende er en glimrende måte å styre sauer på tur
- sauer er ålreite dyr

Mitt mest nervøse øyeblikk: Da vi kom i land fra fergen så stod det en
eneste taxi der. Og jeg satte opp tempoet, her skulle daghavende ordne
skyss. Men da jeg kom frem til taxien så kom det en barnefamilie rett
bak meg, og de ønsket tydeligvis også en taxi-tur. Et blikk på
barnefamilien (far og to små barn) og et blikk på mitt turfølge (3
slitne og kalde vikinger med håp i blikket om taxi), to hjerneceller i
sving..... Resultat: Jeg ga taxien til barnefamilien. Jeg turte ikke å
snu meg til reisefølget mitt. Regnet med at knyttnevene var klare.....
MEN så synes familiefaren av det var altfor dyr taxi. "I'll rather
swim", sa han og min dag var berget. Ikke bare ordnet jeg taxi, men
jeg fikk masse skryt for min gavmildhet og omtenksomhet. Nå tror jeg
ikke at de hadde synes det samme dersom familiefaren faktisk hadde
tatt drosjen og vi måtte ha gått....

:-) mortenl

Dag 6, Liverpooo, Greyhound og hjemvei.
Referent og tidenens mest ødelagte Daghavende: Kez.


Min dag var tirsdag.
Etter 5 dager på kanonfylla, var det duket for min daghavendedebut...
Første jobb var å organisere fiksing av sengen til gaffer som Exa-ultras
prøvde å velte i løpet av natten. Lossius løste oppgaven bra og ordnet opp..
Gikk i resepsjonen på The International inn og bestilte 3 stk taxi til å
bringe oss til Liverpool Lime street, kjøpte vann og deretter gikk alt i
nedoverbakke for Kez....
Hadde fått beskjed tidligere at samboer skulle tidlig på jobb onsdag, så
drikking ble utelukket for meg.. Et rent helvete på
undergrunsterrorarenanummer1...
Takk til Neil,Liv og Jan for støttende assistanse i mitt arbeide som
daghavende...Det gikk bra.
Hørte sikkert 30 forskjellige bæsje lyder og stønn under mitt times lange
opphold på greyhound banens toalett...
Men herlig gevinst på mitt skift!!! 280pund var det?

Nok en gang; takk for en herlig og minnerik tur...

kez


Epilog. Dag 6. Manchester,
Daghavende og Last Man Standing: Kim Ove Hommen


Det var tirsdag morgen, noen timer etter oppstandelsen.

På togstasjonen i Liverpool ble det en hastig avskjed med Exeters BILs mektige krigere. Nok et viking tokt i Britannias sagnomsuste fotballrike var over for størstedelen av ladsen. Noen tap, noen seiere, noen nye venner og noen nye fiender. Øl var blitt Cider, Cider var blitt Whisky, lunt var blitt til begeistret, glafyll var blitt til nerver, glavold var blitt til blåmerker, virkelighet var i ferd med å bli sagn og Exeter BIL sin sagnomsuste skattekiste var på randen.

En lettere nervøs sørlending hadde ikke tenkt å stikke sverdet i slira riktig ennå. Alene i Liverpool. Trykket stemning, de reisende skulte på meg. Rullende ut fra togstasjonen kjente jeg et snev av lettelse. Et lite knekk påfulgt av pssst, fra langefingeren, gjorde lettelsen tydligere.Verdensvant og verdensvant fru Blom! Gikk av på en for tidlig togstasjon i Manchester. Ikke en jævlig taxi. Redselen bredte seg, begynnte å gå raskere, ikke en jævla taxi. Var jeg i rett by? Menneskene pekte i hytt å pine eller ristet på hodet. Brått kom noen kjente gatenavn til syne. Reddet!

Hotellet var av det slaget med rom i alle prisklasser. Mitt lå innerst i hjørnet i 6. etasje, det var sikkert heis, men jeg fant den ikke. Følg de gule skiltene. Svetten rant. Rom med seng, dusj og skrivebord. Skrivebordet minte meg om 70- tallet, rommet minte meg om danskebåten. Jeg satte sjøbein. Eter et par timer med ulike flashback på brisken, var det ut på tokt etter Willy Wonka sin gullbillett. Sjokoladefabrikken het Hotell Britannia. Selvfølgelig altfor tidlig ute og svart mjød kom på bordet. En rekke meldinger ble sendt til min mann i Manchester. Ikke snakk om noen særbehandlig, måtte vente. Mere mjød. Skjelvingene begynnte så smått å slippe taket.

Endelig utdeling i lobbyen. Mange smørblide fjes, lystige kommentarer, men lite snakk. A matter of life and death.

Trikken var fullere enn vår sentrale midtbaneduo (noen uker senere), men på rett vei. Gikk relativt smørblid av trikken ca500 meter fra drømmenes fødeplass. Gikk rolig, men ørlite anspent mot målet. Kolonner med lensmenn hver 50 meter ga et skinn av alvor, men også en hvis stoisk ro. Magen trengte litt kulinarisk engelsk frityr. One burger please..? Da skjedde det. Full slåskamp like bak ryggen. Knyttnever, sparking, fin engelsk ungdom i svarte boblejakker, skriking og masse løping rundt meg. Fucking Tvats! Fikk panikk, øynene rullet, 6 dagers fyllenerver på en gang. Jeg løp med.

Situasjonen gjentok seg mer eller mindre kontinuelig frem mot O.T. Men løpingen la jeg fra meg. Ønsket ikke å være hare. Vel fremme, mere hester og mere ultras. Høy kølleføring fra Kenturene og mye kjas og mas inkludert, stygg ordbruk, barneskrik, flaskekasting og neseblod. Sugde inn inntrykkene i ca 10 minutter utenfor stadion før det var mer enn nok. Inn å finne plass og spise pølse, 90 minutter til avspark. Endelig var jeg hjemme.

Kampen var fantastisk. Rett og slett fantasisk. Aldri i mitt liv hørt en sånn stemning og sett en sånn fotballkamp. Synging non stopp, Male bonding, Ronaldo, Solskjærsangen, Margaret Tatcher, Winston Churchill og Alan Smith. MANCHESTER UNITED – Rompa 7-1 og jeg var der, rett bak målet. I am the Lord.

Ut igjen. Begeistret. Traff en lettere stresset mor som hadde med sin 9 år gamle sønn. Han første tur til Old Trafford. God damn!! Hjalp dem å finne toget. Lykkelig.

Tilbake i Hotellbaren. Fant likesinnede. 4 iskalde carlsberg i milimetertynne glass. Medisin. Fulgte kampreportasjen på skjermen. Så målene om og om igjen. Det var fullbragt.
Mvh
Kim

--

TAKK FOR DENNE GANGEN LADS, OG VEL MØTT BESTE GANG!

Exeter Exiles - Exeter Bergen:
RAD 1: Tom Lippiett, Kez, Gaffer, en rasende JJ, Espen, Håvard, Lossius.
CENTRE: Chris Morgan, Alex Mackie, Paul Hughes, Ben Mackie, Orlando, Kim, Bernie.
RAD 2: Dave Clare, Neil Charles, Matt Souch, Borf, Kenneth, John Child, Steve McCaffrey, Neil French, Kevin Fitzgerald, Jay Kennedy, Richard Barnes, Jason Steele, Frode Bolton.

[Tilbake]