Rachael og Dom - blide og fornøyde på Big Bank.

- En fin dag for fotball!

Det var ordene jeg aldr trodde jeg skulle si da jeg sammen med to illeluktende, norske bøfler ankom club shoppen på St James Park tidlig fredag ettermiddag. En kjapp titt på banen tilsa at den var mest egnet for vannpolo, og med pissregn til langt utpå morgenkvisten lørdag, og med en banemester som så ut som han var i en statistrolle på en tv-komedie om kommunalt ansatte, så var prognosene alt annet enn gode for kamp.

Men da de verste tømmermennene fra fredagen hadde forsvunnet, og man endelig torde titte ut, var det sol og fuglekvitter som på ny brakte en vakker Exeter-lørdag inn i mitt liv.

Riktignok åpnet ikke Black Horse før klokka tolv så premtachritualet fikk en sen start, men da Anders, André og meg selv etter hvert befant oss inne på klubbens hyggelige kampdagsfasiliteter i andreetasjen, begynte ballen å rulle. Roger, Neil, Gary, Pete, Swanny, Tara, Jim, Julie, Corinne, Dave, og ikke minst brudeparet Dom & Rachael, var på plass sammen med en rekke andre kjente fjes, og med en bunkring av flytende føde som tydet på at rasjonering på alkohol var nært forestående hadde dette alle mulige forutsetninger for å bli en bra dag.

Det skulle det også bli.

The big and the beautiful. I omvendt rekkefølge.

Brura og brudgommen var tydelige i sien ja’er, og når Rachael i tillegg får lirt ut av seg et ”off to the booze!” etter vielsen på Big Bank, så er standarden satt. På banen skulle også gutta sette standarden.

Woking hadde riktignok en skadeliste lengre enn norske barns julegaveønskelister, men et par gode spisser gav oss en early scare med et skudd i treverket. Bortsette fra det, var det bare Exeter, som for en sjelden gangs skyld spilte god fotball. Jones hadde fridag i mål, Edwards tok alt bakerst med et par heltmodige taklinger, midtbanen var on fire med en tøff Buckle og en frisk Elam på venstresiden i sitt ess, mens Challinor på topp var strålende.

En gigant, faktisk!

I tillegg til gode pasninger, frekke hælspark og noen durabelige taklinger, var Super Challs selvfølgelig også mannen som skulle score vårt vinnermål.

Exeter hadde skrudd opp tempoet litt i andreomgangen, og det var ikke mer enn hva vi fortjente da den omskolerte spissen scoret på en retur fra 35 meter – oppe i krysset. OK, det var rimelig blank kasse, men du skal ha litt peiling for å sette ballen inn fra det holdet på en tung og fuktig bane.

City presset på etter ledningsmålet, men en frisk Mackie på topp fikk aldri utnyttet fullt de gode sjansene hurtigheten gav ham. I stedet var det Woking som mot alle odds så ut til å score, da de var over midtbanen for første gang etter 81 minutter. En kanon fra 20 meter ble blokket av Jonesy, og på seks meters hold hadde Wokings flankespiller all verdens tid og plass – bare for å sette ballen rett på vår sisteskanse. Thank God.

1-0 og opp til femteplass, og alle var enige om at det hadde vært en fin dag i Parken…

Exeter - Woking  1-0 (0-0)
Dato: 10/2/07
Sted: St James' Park
Kamp-type: Conference
Tilskuere: 3.363

Lagoppstilling: Paul Jones 7,
Tully 7, Todd 7, Edwards 8, Billy Jones 7,
Carlisle 6, Buckle 8, Gill 7, Elam 8,
Challinor 9* (Logan 83), Phillips 7 (Mackie 49, 7).

Ubenyttede reserver: Rice, Cozic, Richardson.

Målscorere: 
1-0 Challinor (53)
Kort: Phillips
Vurdert av: Marius
Tabell-posisjon: 5.

MoM Super Challs (midten) og Rachaels & Doms brudefølge etter kampen.

[Tilbake]