En sjelden gang...

En ærlig artikkel fra en av de første, men også en av de minst aktive, medlemmene i Norges beste supporterklubb.

Vakkert....

Jeg kan ikke skryte av mange turer til det hellige land. Jeg kan dessverre ikke skryte særlig av mange turer ut på byen etter supportercup- øktene...

Men nå har jeg delvis sett lyset. For etter å ha opplevd en utrolig tur til Manchester så er jeg ikke i tvil: Det er så utrolig mye bedre å reise for å se Exeter enn hvilket som helst PL- oppgjør!

Turen til Manchester var drømmeturen for Exeter- fans. 10 000 på bortetribunen, økonomien til klubben var reddet, damene fra østblokklandene (som dominerte nattklubben vi var på) var faktisk pene, alkoholen gikk ned og curry var faktisk ikke så sterk (dog i mild, vasket utgave).

Men viktigst av alt: Våre engelske venner som ordner alt for oss. De får selv en lite ivrig groundhopper til å føle seg hjemme.

Da mine venner fra nordnorge i går fortalte om deres tur til Barcelona i mars, var jeg klar i min tale: Heller en Exeter-tur enn en toppfotballtur. (For de av dere som blir sure for at jeg ikke inkluderer Exeter i toppfotball... Våkn opp!)

Vi, dvs familien, hadde avtalt at 2005 skulle bli året med en lang ferietur, og ingen korte, dyre turer. Men allerede 7 dager ut i det nye året så ryker den planen. Selv jeg kunne ikke si nei til å se Flack & Co på Old Traff. Jeg vet ikke om det var dådyrøynene eller min klare tale, men fruen var faktisk forståelsesfull. Jeg ble litt overrasket over at jeg ikke trengte mer overtalelse enn det. Hm... kanskje det er noe jeg ikke vet.... Nok om det.

Et vakkert flag. Bildet er hentet fra en annen tur enn den artikkelen omhandler.

Det er noe spesielt å stå blant supporterne på en stadion i England og faktisk kjenne navnet på de som står rundt deg. Det er ikke mange som opplever det. (Og da teller ikke de norske du har reist over sammen med...)

Det er stort. Det blir en helt annen opplevelse. Kampen betyr så mye, mye mer da, enn om du skal sitte på Anfield og synge de delene av You'll never walk alone som ikke går i Bee Gees toner...

For meg var Liverpools seier i CL en stor ting. MEN likevel vil jeg velge en Exeter-tur fremfor en Liverpool-tur. Tror ikke det er så mange som forstår dette, men så er det heller ikke mange som får oppleve en tur til lavere divisjoner der du faktisk har venner. Det å reise på pakketur til Manchester for å se ManF mot Arsenal, bo på fint hotell, spise middag med ditt reisefølge, gå på pub med ditt reisefølge, se kampen med ditt reisefølge, og fortelle til alle som vil høre at du nesten fikk juling av den hooligen som satt bak deg på tribunen da du sølte reker i champagneglasset hans... COME ON!

Forsøk dette: Etter en slitsom tur med Ryan Air til London, en tur på pub med engelske venner i London før en togtur full av Bitter til Manchester. En helg full av drikke, fotball, latter og diskusjoner. Alt på engelsk. Du har bestemt deg for en rolig middag på søndags kveld før turen går til hotellet ved Standsted. Men så oppdager du at det er 20 engelske fans som ønsker å spise curry sammen med deg en sen søndags kveld. Vel, det kan bare bety en ting: Latter, drikke og en utrolig fin kveld. (morgenen etter var et helvete, men man kan ikke få alt her i verden).

Det er en ekte fotballtur!

Så jeg sier på Jokke i Pondus til alle de som tror at ekte fotballglede finnes på en pakketur til PL:

"Ta dere et stev!"

Med vennlig hilsen
Morten

[Tilbake]