The Big Bang


Det meldes at en asteroide er på vei mot jorden og kan treffe deg midt i planeten allerede i 2029. Det er ikke lenge til. Run for your life. Run from your wife. Ta på hjelm og vernesko.

Det aller siste Exeter da trenger i tillegg til midtlivskrise og hemoroider, er en asteroide. I hodet. Jeg er stygt redd for at Exeter kan komme til å eksplodere. Fly i flint utover hele stjernehimmelen. Men det er ikke asteroidene fra det store universet vi bør frykte aller mest fremover. Det er asteroidene inni hodet. Det er asteroidene som svever fritt rundt mellom ørene, bakhodet og pannebrasken, uten en stratosfære eller passe hyggelig atmosfære å brenne opp i. Noen kaller det psykisk helse. Alle regjeringers kroniske blødende maskot. Og i dag, 10 oktober 2006 markeres dette som verdens psykiske helsedag. Og dette ønsker Exeter City BIL som Bergens fremste bedriftslag selvsagt å markere!! For vi kjenner opptil flere motstandere med asteroider i hodet, som garantert kommer til å gå på noen stjernesmeller lenge før kjempesmellen i 2029. Både gode eller dårlige fotballspillere som før eller senere eksploderer grunnet tapen på dritbleiene, kjønnsvortene på kjerringa, svetten i pannen på Skavlan, den svidde lørdagsgrøten, tannpinen, den knekte ringfingeren, neglerotbetennelsen, lyskestrekken, det brente straffesparket og selvmålet på overtidens overtid. Dråpene. Skjønner du? De tar knekken på deg. For Exeter City BIL tror ikke det er asteroiden i 2029 som smeller deg først på kjeften. Det er hverdagens asteroider. Det er handlingens asteroider. Tankens asteroider. Det er asteroidene definert som likegyldighet og apati. Det er øyeblikket du slutter å reise deg. Det er når du slår av Barne-tv for å spare strøm. Det er når du tror at gresset er grønnere på den andre siden. Det er når du synes det er så fordømt komfortabelt å sende sms eller e-post til venner og bekjente at du slutter å ringe og besøke de. Det er når du sender ungene dine til naboen hver eneste søndags morgen for at du skal få sove ut. Det er når du ikke gidder å trene fordi det er meldt orkan i kastene. Det er når tv-serier gjør livet ditt underholdende. Det er når du tror at stang ut forblir stang ut. Det er når du ønsker å betale deg vekk fra dugnaden. Det er når du ikke har vært på kino på 36 år fordi det sikkert ikke går noe bra likevel. Det er når du drar på fjellet for å slippe unna din egen familie. Det er når du går ned til endene med brødsmulene dine for å ha noen å prate med. Det er når livskvalitet defineres utfra en perfekt svor den 24. desember. Det er når vennskap ikke utøves, men blir til noe som bør gjøres oftere. Det er når du oppdager at du aldri har sagt til dine nærmeste at du faktisk er glad i dem. Det er når du slutter å spille vegg med din beste venn. Det er når du ikke gidder å ta overlap fordi du tror dommeren snart blåser til pause. Det er når du legger deg for nattinatten med den befriende drømmen om å aldri mer stå opp. Det er når dommeren blåser av kampen uten at du er det minste svett mellom ballene.



Da er du der. Lenge før 2029. The Final Countdown i Melkeveien. The Big Bang. Den store asteroidesmellen i planeten Cortex. With license to kill.



Måtte hell og lykke følge deg!



For Exeter City BIL, midtbanedirigent Arild Traa

[Tilbake]