Paul Jones vs Fat Boy. Hjemmeseier. |
Exe-Rated lettere abdiserte redaktør slo på stortromma og ga ut ekstranummer i forbindelse emd FA Cup-kampen 8. januar 2005. Her er spillervuderingen forrige sesongs helter fikk.
Martin Rice og James Bittner* har begge fått gode attester av City-fansen, selv om ingen av dem har vært det helt store i feltarbeidet. Bittner spilte for det engelske ikke-ligalandslaget så sent som i fjor, men etter at Paul Jones ble lånt inn fra Leyton Orient, er det liten tvil om hvem som er førstevalget. Hans første ballberøring som City-spiller var da han reddet straffespark borte mot Dagenham. Enorm på strek, meget god mann-mot-mann, og bra i feltet. En keeper du vil høre mer om!
Santos Gaia. Damenes drøm. City-trenerens drøm. |
På høyrebacken har Scott Hiley hatt klippekort de siste sesongene. Assistenttreneren og seriemesteren fra 1989 har et vell av rutine og gjør sjelden en feil, men kan nok få litt problemer med tempoet på OT.
På venstrebacken har gutten med pornosleiken, franske Alex Jeannin*, stort sett hatt klippekort. Ivrig og løpssterk, men crosser som en nyfødt kalv og ser til tide ut til å glemme sin defensive jobb. Han trues dermed av Dean Moxey (bildet under), helten fra forrige runde av FA Cupen da han sendte ut Doncaster med et Beckham-skudd fra midtbanen. Selvtilliten vokser dag for dag, og se ikke bort fra at denne mannen snart spiller på et høyere nivå. Forhåpentligvis for Exeter..
Dean Moxey. På vei til en landslagsarena nær deg? |
På stopperplassen har det vært mange som har fått prøvd seg i år, men førstevalget er soleklart: Santos Gaia og Chris Todd, det beste stopperparet i Conference. 26-år gamle Gaia (bildet) har ikke bare blendet de kvinnelige City-supporterne med sitt vakre utseende, hans spill har gjort at han følges av minst en klubb i ”the Championship” (sic). God i lufta, geniale pasninger og med hele ni mål på samvittigheten i år. Fortid på det brasilianske U-17 landslaget. Chris Todd er en stor og sterk kar som tar det meste i lufta – en klassisk engelsk stopper som dessverre har vært mye skadet. Innlånte Gary Sawyer fra de grønne nedi gata har gjort en grei jobb som hans erstatter, mens Mark Ellis og Danny Seaborne er talentfulle gutter fra juniorlaget som ventes å få et og annet innhopp i år.
Listen over benyttede midtbanespillere denne sesongen er lengre enn sesongkortlista på OT, så la oss starte med hva vi ikke har tilgjengelig i den noen vanskelige bortekampen mot ManUre: Glenn Cronin, kapteinen og vårt svar på Roy Keane er dessverre ute for sesongen, det samme er Barry McConnell. Tapet av Bazza er ikke fullt så stort som tapet av Glenn, men etter å ha blitt hånet og ledd av da City var i ligaen, har han vokst, blomstret og gjort en OK jobb i Conference-fotballen.
"Ginge" Sheldon. Sees visstnok oftere på Warehouse enn i Parken. |
Danny Clay er mannen som i stor grad har erstattet Cronin, en ung og tøff kar. Han går kanskje ikke like hardt inn i taklingene, men distribuerer i stedet ballen på en noe mer elegant måte enn sin læremester. Der har han stort sett hatt hjelp av den tidligere Arsenal-spilleren Kwame Ampadu* (OK da, han fikk to ligakamper som innbytter!), en teknisk kortvokst liten sak, som også har løftet spillet sitt siden nedrykket. Den gamle Man United-lærlingen Andy Taylor har fått en del sjanser i år og slår gode cornere, men får folk sjelden i ekstase, mens Marcus Martin er innlånt fra sc*m og har gjort noen grei innhopp. Paul Buckle har dessuten vært snill nok til å komme til klubben for tredje gang, og spiller faktisk gratis! Er ikke aktuell for United-kampen ettersom han har spilt cupkamp for Tiverton.
På høyresiden har Les Afful etter hvert fått klippekort etter Bazzas skade. Teknisk og kjapp gjør at mange forventet store ting av ham, men det faktum at han ikke har scoret på de rundt 30 kampene hans denne sesongen, gjør at mange har mistet litt trua. Unggutten Wayne O’Sullivan* har dermed fått en del innhopp for Afful, men ser ikke ut til å være noen stor favoritt hos Alex Inglethorpe.
På venstresiden er førstevalget Gareth Sheldon (bildet), en scoringsglad rødtopp med god pasnings- og skuddfot. Var totalt fraværende da jeg så ham mot Stevenage i dese mber, mens han andre ganger ikke gjør annet enn å løpe opp og ned langs sidelinja. Spilte for det engelske ikke-ligalandslaget i fjor. Hans største utfordrer er Dean Moxey (se over) som kan spille både back og breddeholder.
Flack-Attack, ung utgave, like deadly. |
Exeter har ikke hatt en spiss av Sean Devines* klasse siden Ronnie Jepson herjet på St James’Park. 35 ligamål på 78 kamper for City er vant tall vi ikke er vant med å se, og hadde ikke gutten vært så mye plaget med skader hadde han spilt på et MYE høyere nivå. Har slitt litt med å finne nettmaskene i år, men jobber i stedet desto mer enn tidligere.
Mislikt av mange, elsket og forgudet av den norske supporterklubben, Stevie Flack, Flack, Flack-Attack er levende legende på den andre siden av Nordsjøen. Vi aldri bli noen storscorer, men bidrar med et snitt på ti i sesongen, vinner mye i lufta og skyter like hardt som en hest sparker. Fin kar.
Jake Edwards var det stilt store forventinger til da han kom i sommer, og med 19 ligakamper før nyttår så har han sannelig fått sjansen. Imidlertid, med kun to scoringer – om enn en svært viktig i sluttsekundene mot Tamworth i romjula – så kan det ikke sies å si at han har innfridd.
Sean Canham* minner litt om Steve Flack i sin spillerstil, og hadde en god sesong i fjor. Grimsby var faktisk frempå med et frekt bud i sommer, men fik dessverre avslag. Etter kun tre ligakamper og null mål i år, har han blitt utlånt til Tiverton, stedet for City-spillere som ikke slår igjennom, hvor han heller ikke har imponert. Chris Wright venter i kulissene og putter hyppig for juniorene, mens Les Afful (se over) også er et alternativ på topp, mens innlånte Kezie Ibie* scoret i sin første kamp fra start for Exeter. Kjapt til beins, sies det.
*Disse spillerne er ikke lenger i klubben (skrevet medio juni, 2005)
Paul Jones vs Fat Boy. Hjemmeseier. |
Exe-Rated lettere abdiserte redaktør slo på stortromma og ga ut ekstranummer i forbindelse emd FA Cup-kampen 8. januar 2005. Her er spillervuderingen forrige sesongs helter fikk.
Martin Rice og James Bittner* har begge fått gode attester av City-fansen, selv om ingen av dem har vært det helt store i feltarbeidet. Bittner spilte for det engelske ikke-ligalandslaget så sent som i fjor, men etter at Paul Jones ble lånt inn fra Leyton Orient, er det liten tvil om hvem som er førstevalget. Hans første ballberøring som City-spiller var da han reddet straffespark borte mot Dagenham. Enorm på strek, meget god mann-mot-mann, og bra i feltet. En keeper du vil høre mer om!
Santos Gaia. Damenes drøm. City-trenerens drøm. |
På høyrebacken har Scott Hiley hatt klippekort de siste sesongene. Assistenttreneren og seriemesteren fra 1989 har et vell av rutine og gjør sjelden en feil, men kan nok få litt problemer med tempoet på OT.
På venstrebacken har gutten med pornosleiken, franske Alex Jeannin*, stort sett hatt klippekort. Ivrig og løpssterk, men crosser som en nyfødt kalv og ser til tide ut til å glemme sin defensive jobb. Han trues dermed av Dean Moxey (bildet under), helten fra forrige runde av FA Cupen da han sendte ut Doncaster med et Beckham-skudd fra midtbanen. Selvtilliten vokser dag for dag, og se ikke bort fra at denne mannen snart spiller på et høyere nivå. Forhåpentligvis for Exeter..
Dean Moxey. På vei til en landslagsarena nær deg? |
På stopperplassen har det vært mange som har fått prøvd seg i år, men førstevalget er soleklart: Santos Gaia og Chris Todd, det beste stopperparet i Conference. 26-år gamle Gaia (bildet) har ikke bare blendet de kvinnelige City-supporterne med sitt vakre utseende, hans spill har gjort at han følges av minst en klubb i ”the Championship” (sic). God i lufta, geniale pasninger og med hele ni mål på samvittigheten i år. Fortid på det brasilianske U-17 landslaget. Chris Todd er en stor og sterk kar som tar det meste i lufta – en klassisk engelsk stopper som dessverre har vært mye skadet. Innlånte Gary Sawyer fra de grønne nedi gata har gjort en grei jobb som hans erstatter, mens Mark Ellis og Danny Seaborne er talentfulle gutter fra juniorlaget som ventes å få et og annet innhopp i år.
Listen over benyttede midtbanespillere denne sesongen er lengre enn sesongkortlista på OT, så la oss starte med hva vi ikke har tilgjengelig i den noen vanskelige bortekampen mot ManUre: Glenn Cronin, kapteinen og vårt svar på Roy Keane er dessverre ute for sesongen, det samme er Barry McConnell. Tapet av Bazza er ikke fullt så stort som tapet av Glenn, men etter å ha blitt hånet og ledd av da City var i ligaen, har han vokst, blomstret og gjort en OK jobb i Conference-fotballen.
"Ginge" Sheldon. Sees visstnok oftere på Warehouse enn i Parken. |
Danny Clay er mannen som i stor grad har erstattet Cronin, en ung og tøff kar. Han går kanskje ikke like hardt inn i taklingene, men distribuerer i stedet ballen på en noe mer elegant måte enn sin læremester. Der har han stort sett hatt hjelp av den tidligere Arsenal-spilleren Kwame Ampadu* (OK da, han fikk to ligakamper som innbytter!), en teknisk kortvokst liten sak, som også har løftet spillet sitt siden nedrykket. Den gamle Man United-lærlingen Andy Taylor har fått en del sjanser i år og slår gode cornere, men får folk sjelden i ekstase, mens Marcus Martin er innlånt fra sc*m og har gjort noen grei innhopp. Paul Buckle har dessuten vært snill nok til å komme til klubben for tredje gang, og spiller faktisk gratis! Er ikke aktuell for United-kampen ettersom han har spilt cupkamp for Tiverton.
På høyresiden har Les Afful etter hvert fått klippekort etter Bazzas skade. Teknisk og kjapp gjør at mange forventet store ting av ham, men det faktum at han ikke har scoret på de rundt 30 kampene hans denne sesongen, gjør at mange har mistet litt trua. Unggutten Wayne O’Sullivan* har dermed fått en del innhopp for Afful, men ser ikke ut til å være noen stor favoritt hos Alex Inglethorpe.
På venstresiden er førstevalget Gareth Sheldon (bildet), en scoringsglad rødtopp med god pasnings- og skuddfot. Var totalt fraværende da jeg så ham mot Stevenage i dese mber, mens han andre ganger ikke gjør annet enn å løpe opp og ned langs sidelinja. Spilte for det engelske ikke-ligalandslaget i fjor. Hans største utfordrer er Dean Moxey (se over) som kan spille både back og breddeholder.
Flack-Attack, ung utgave, like deadly. |
Exeter har ikke hatt en spiss av Sean Devines* klasse siden Ronnie Jepson herjet på St James’Park. 35 ligamål på 78 kamper for City er vant tall vi ikke er vant med å se, og hadde ikke gutten vært så mye plaget med skader hadde han spilt på et MYE høyere nivå. Har slitt litt med å finne nettmaskene i år, men jobber i stedet desto mer enn tidligere.
Mislikt av mange, elsket og forgudet av den norske supporterklubben, Stevie Flack, Flack, Flack-Attack er levende legende på den andre siden av Nordsjøen. Vi aldri bli noen storscorer, men bidrar med et snitt på ti i sesongen, vinner mye i lufta og skyter like hardt som en hest sparker. Fin kar.
Jake Edwards var det stilt store forventinger til da han kom i sommer, og med 19 ligakamper før nyttår så har han sannelig fått sjansen. Imidlertid, med kun to scoringer – om enn en svært viktig i sluttsekundene mot Tamworth i romjula – så kan det ikke sies å si at han har innfridd.
Sean Canham* minner litt om Steve Flack i sin spillerstil, og hadde en god sesong i fjor. Grimsby var faktisk frempå med et frekt bud i sommer, men fik dessverre avslag. Etter kun tre ligakamper og null mål i år, har han blitt utlånt til Tiverton, stedet for City-spillere som ikke slår igjennom, hvor han heller ikke har imponert. Chris Wright venter i kulissene og putter hyppig for juniorene, mens Les Afful (se over) også er et alternativ på topp, mens innlånte Kezie Ibie* scoret i sin første kamp fra start for Exeter. Kjapt til beins, sies det.
*Disse spillerne er ikke lenger i klubben (skrevet medio juni, 2005)
Paul Jones vs Fat Boy. Hjemmeseier. |
Exe-Rated lettere abdiserte redaktør slo på stortromma og ga ut ekstranummer i forbindelse emd FA Cup-kampen 8. januar 2005. Her er spillervuderingen forrige sesongs helter fikk.
Martin Rice og James Bittner* har begge fått gode attester av City-fansen, selv om ingen av dem har vært det helt store i feltarbeidet. Bittner spilte for det engelske ikke-ligalandslaget så sent som i fjor, men etter at Paul Jones ble lånt inn fra Leyton Orient, er det liten tvil om hvem som er førstevalget. Hans første ballberøring som City-spiller var da han reddet straffespark borte mot Dagenham. Enorm på strek, meget god mann-mot-mann, og bra i feltet. En keeper du vil høre mer om!
Santos Gaia. Damenes drøm. City-trenerens drøm. |
På høyrebacken har Scott Hiley hatt klippekort de siste sesongene. Assistenttreneren og seriemesteren fra 1989 har et vell av rutine og gjør sjelden en feil, men kan nok få litt problemer med tempoet på OT.
På venstrebacken har gutten med pornosleiken, franske Alex Jeannin*, stort sett hatt klippekort. Ivrig og løpssterk, men crosser som en nyfødt kalv og ser til tide ut til å glemme sin defensive jobb. Han trues dermed av Dean Moxey (bildet under), helten fra forrige runde av FA Cupen da han sendte ut Doncaster med et Beckham-skudd fra midtbanen. Selvtilliten vokser dag for dag, og se ikke bort fra at denne mannen snart spiller på et høyere nivå. Forhåpentligvis for Exeter..
Dean Moxey. På vei til en landslagsarena nær deg? |
På stopperplassen har det vært mange som har fått prøvd seg i år, men førstevalget er soleklart: Santos Gaia og Chris Todd, det beste stopperparet i Conference. 26-år gamle Gaia (bildet) har ikke bare blendet de kvinnelige City-supporterne med sitt vakre utseende, hans spill har gjort at han følges av minst en klubb i ”the Championship” (sic). God i lufta, geniale pasninger og med hele ni mål på samvittigheten i år. Fortid på det brasilianske U-17 landslaget. Chris Todd er en stor og sterk kar som tar det meste i lufta – en klassisk engelsk stopper som dessverre har vært mye skadet. Innlånte Gary Sawyer fra de grønne nedi gata har gjort en grei jobb som hans erstatter, mens Mark Ellis og Danny Seaborne er talentfulle gutter fra juniorlaget som ventes å få et og annet innhopp i år.
Listen over benyttede midtbanespillere denne sesongen er lengre enn sesongkortlista på OT, så la oss starte med hva vi ikke har tilgjengelig i den noen vanskelige bortekampen mot ManUre: Glenn Cronin, kapteinen og vårt svar på Roy Keane er dessverre ute for sesongen, det samme er Barry McConnell. Tapet av Bazza er ikke fullt så stort som tapet av Glenn, men etter å ha blitt hånet og ledd av da City var i ligaen, har han vokst, blomstret og gjort en OK jobb i Conference-fotballen.
"Ginge" Sheldon. Sees visstnok oftere på Warehouse enn i Parken. |
Danny Clay er mannen som i stor grad har erstattet Cronin, en ung og tøff kar. Han går kanskje ikke like hardt inn i taklingene, men distribuerer i stedet ballen på en noe mer elegant måte enn sin læremester. Der har han stort sett hatt hjelp av den tidligere Arsenal-spilleren Kwame Ampadu* (OK da, han fikk to ligakamper som innbytter!), en teknisk kortvokst liten sak, som også har løftet spillet sitt siden nedrykket. Den gamle Man United-lærlingen Andy Taylor har fått en del sjanser i år og slår gode cornere, men får folk sjelden i ekstase, mens Marcus Martin er innlånt fra sc*m og har gjort noen grei innhopp. Paul Buckle har dessuten vært snill nok til å komme til klubben for tredje gang, og spiller faktisk gratis! Er ikke aktuell for United-kampen ettersom han har spilt cupkamp for Tiverton.
På høyresiden har Les Afful etter hvert fått klippekort etter Bazzas skade. Teknisk og kjapp gjør at mange forventet store ting av ham, men det faktum at han ikke har scoret på de rundt 30 kampene hans denne sesongen, gjør at mange har mistet litt trua. Unggutten Wayne O’Sullivan* har dermed fått en del innhopp for Afful, men ser ikke ut til å være noen stor favoritt hos Alex Inglethorpe.
På venstresiden er førstevalget Gareth Sheldon (bildet), en scoringsglad rødtopp med god pasnings- og skuddfot. Var totalt fraværende da jeg så ham mot Stevenage i dese mber, mens han andre ganger ikke gjør annet enn å løpe opp og ned langs sidelinja. Spilte for det engelske ikke-ligalandslaget i fjor. Hans største utfordrer er Dean Moxey (se over) som kan spille både back og breddeholder.
Flack-Attack, ung utgave, like deadly. |
Exeter har ikke hatt en spiss av Sean Devines* klasse siden Ronnie Jepson herjet på St James’Park. 35 ligamål på 78 kamper for City er vant tall vi ikke er vant med å se, og hadde ikke gutten vært så mye plaget med skader hadde han spilt på et MYE høyere nivå. Har slitt litt med å finne nettmaskene i år, men jobber i stedet desto mer enn tidligere.
Mislikt av mange, elsket og forgudet av den norske supporterklubben, Stevie Flack, Flack, Flack-Attack er levende legende på den andre siden av Nordsjøen. Vi aldri bli noen storscorer, men bidrar med et snitt på ti i sesongen, vinner mye i lufta og skyter like hardt som en hest sparker. Fin kar.
Jake Edwards var det stilt store forventinger til da han kom i sommer, og med 19 ligakamper før nyttår så har han sannelig fått sjansen. Imidlertid, med kun to scoringer – om enn en svært viktig i sluttsekundene mot Tamworth i romjula – så kan det ikke sies å si at han har innfridd.
Sean Canham* minner litt om Steve Flack i sin spillerstil, og hadde en god sesong i fjor. Grimsby var faktisk frempå med et frekt bud i sommer, men fik dessverre avslag. Etter kun tre ligakamper og null mål i år, har han blitt utlånt til Tiverton, stedet for City-spillere som ikke slår igjennom, hvor han heller ikke har imponert. Chris Wright venter i kulissene og putter hyppig for juniorene, mens Les Afful (se over) også er et alternativ på topp, mens innlånte Kezie Ibie* scoret i sin første kamp fra start for Exeter. Kjapt til beins, sies det.
*Disse spillerne er ikke lenger i klubben (skrevet medio juni, 2005)
Paul Jones vs Fat Boy. Hjemmeseier. |
Exe-Rated lettere abdiserte redaktør slo på stortromma og ga ut ekstranummer i forbindelse emd FA Cup-kampen 8. januar 2005. Her er spillervuderingen forrige sesongs helter fikk.
Martin Rice og James Bittner* har begge fått gode attester av City-fansen, selv om ingen av dem har vært det helt store i feltarbeidet. Bittner spilte for det engelske ikke-ligalandslaget så sent som i fjor, men etter at Paul Jones ble lånt inn fra Leyton Orient, er det liten tvil om hvem som er førstevalget. Hans første ballberøring som City-spiller var da han reddet straffespark borte mot Dagenham. Enorm på strek, meget god mann-mot-mann, og bra i feltet. En keeper du vil høre mer om!
Santos Gaia. Damenes drøm. City-trenerens drøm. |
På høyrebacken har Scott Hiley hatt klippekort de siste sesongene. Assistenttreneren og seriemesteren fra 1989 har et vell av rutine og gjør sjelden en feil, men kan nok få litt problemer med tempoet på OT.
På venstrebacken har gutten med pornosleiken, franske Alex Jeannin*, stort sett hatt klippekort. Ivrig og løpssterk, men crosser som en nyfødt kalv og ser til tide ut til å glemme sin defensive jobb. Han trues dermed av Dean Moxey (bildet under), helten fra forrige runde av FA Cupen da han sendte ut Doncaster med et Beckham-skudd fra midtbanen. Selvtilliten vokser dag for dag, og se ikke bort fra at denne mannen snart spiller på et høyere nivå. Forhåpentligvis for Exeter..
Dean Moxey. På vei til en landslagsarena nær deg? |
På stopperplassen har det vært mange som har fått prøvd seg i år, men førstevalget er soleklart: Santos Gaia og Chris Todd, det beste stopperparet i Conference. 26-år gamle Gaia (bildet) har ikke bare blendet de kvinnelige City-supporterne med sitt vakre utseende, hans spill har gjort at han følges av minst en klubb i ”the Championship” (sic). God i lufta, geniale pasninger og med hele ni mål på samvittigheten i år. Fortid på det brasilianske U-17 landslaget. Chris Todd er en stor og sterk kar som tar det meste i lufta – en klassisk engelsk stopper som dessverre har vært mye skadet. Innlånte Gary Sawyer fra de grønne nedi gata har gjort en grei jobb som hans erstatter, mens Mark Ellis og Danny Seaborne er talentfulle gutter fra juniorlaget som ventes å få et og annet innhopp i år.
Listen over benyttede midtbanespillere denne sesongen er lengre enn sesongkortlista på OT, så la oss starte med hva vi ikke har tilgjengelig i den noen vanskelige bortekampen mot ManUre: Glenn Cronin, kapteinen og vårt svar på Roy Keane er dessverre ute for sesongen, det samme er Barry McConnell. Tapet av Bazza er ikke fullt så stort som tapet av Glenn, men etter å ha blitt hånet og ledd av da City var i ligaen, har han vokst, blomstret og gjort en OK jobb i Conference-fotballen.
"Ginge" Sheldon. Sees visstnok oftere på Warehouse enn i Parken. |
Danny Clay er mannen som i stor grad har erstattet Cronin, en ung og tøff kar. Han går kanskje ikke like hardt inn i taklingene, men distribuerer i stedet ballen på en noe mer elegant måte enn sin læremester. Der har han stort sett hatt hjelp av den tidligere Arsenal-spilleren Kwame Ampadu* (OK da, han fikk to ligakamper som innbytter!), en teknisk kortvokst liten sak, som også har løftet spillet sitt siden nedrykket. Den gamle Man United-lærlingen Andy Taylor har fått en del sjanser i år og slår gode cornere, men får folk sjelden i ekstase, mens Marcus Martin er innlånt fra sc*m og har gjort noen grei innhopp. Paul Buckle har dessuten vært snill nok til å komme til klubben for tredje gang, og spiller faktisk gratis! Er ikke aktuell for United-kampen ettersom han har spilt cupkamp for Tiverton.
På høyresiden har Les Afful etter hvert fått klippekort etter Bazzas skade. Teknisk og kjapp gjør at mange forventet store ting av ham, men det faktum at han ikke har scoret på de rundt 30 kampene hans denne sesongen, gjør at mange har mistet litt trua. Unggutten Wayne O’Sullivan* har dermed fått en del innhopp for Afful, men ser ikke ut til å være noen stor favoritt hos Alex Inglethorpe.
På venstresiden er førstevalget Gareth Sheldon (bildet), en scoringsglad rødtopp med god pasnings- og skuddfot. Var totalt fraværende da jeg så ham mot Stevenage i dese mber, mens han andre ganger ikke gjør annet enn å løpe opp og ned langs sidelinja. Spilte for det engelske ikke-ligalandslaget i fjor. Hans største utfordrer er Dean Moxey (se over) som kan spille både back og breddeholder.
Flack-Attack, ung utgave, like deadly. |
Exeter har ikke hatt en spiss av Sean Devines* klasse siden Ronnie Jepson herjet på St James’Park. 35 ligamål på 78 kamper for City er vant tall vi ikke er vant med å se, og hadde ikke gutten vært så mye plaget med skader hadde han spilt på et MYE høyere nivå. Har slitt litt med å finne nettmaskene i år, men jobber i stedet desto mer enn tidligere.
Mislikt av mange, elsket og forgudet av den norske supporterklubben, Stevie Flack, Flack, Flack-Attack er levende legende på den andre siden av Nordsjøen. Vi aldri bli noen storscorer, men bidrar med et snitt på ti i sesongen, vinner mye i lufta og skyter like hardt som en hest sparker. Fin kar.
Jake Edwards var det stilt store forventinger til da han kom i sommer, og med 19 ligakamper før nyttår så har han sannelig fått sjansen. Imidlertid, med kun to scoringer – om enn en svært viktig i sluttsekundene mot Tamworth i romjula – så kan det ikke sies å si at han har innfridd.
Sean Canham* minner litt om Steve Flack i sin spillerstil, og hadde en god sesong i fjor. Grimsby var faktisk frempå med et frekt bud i sommer, men fik dessverre avslag. Etter kun tre ligakamper og null mål i år, har han blitt utlånt til Tiverton, stedet for City-spillere som ikke slår igjennom, hvor han heller ikke har imponert. Chris Wright venter i kulissene og putter hyppig for juniorene, mens Les Afful (se over) også er et alternativ på topp, mens innlånte Kezie Ibie* scoret i sin første kamp fra start for Exeter. Kjapt til beins, sies det.
*Disse spillerne er ikke lenger i klubben (skrevet medio juni, 2005)