Exeter City Bergen påsketur 2006, dag 5, Dublin & Belfast. Referent: Rossi

Fra himmel til helvete.

... there's whiskey in the jar. Hvilken by, hvilken kveld. Daghavendedøgnet kunne ikke startet bedre. En pint planta i neven og et band som spilte ALLE irske sanger du kan tenke deg.

Et lite tilbakeblikk: Vi dro på verdens største hotellbar for å oppleve en av Irlands store severdigheter: Riverdance. Flere spretne flotte kvinner + en like spretten mann som med stive overkropper som hoppet, spratt og sparket med beina. Herlig å se på, men jeg må innrømme at riverdancekursene i fremtiden også vil gå av stabelen uten Rossi. Litt femi kanskje, eller er det bare jeg som er usikker på min egen seksualitet?. Etter at riverdancerne og barnefamiliene hadde kasta loss og forlatt stedet så jeg for meg en 10 - 12 puber i Dublin i jakten på å nå magiske 100. Men hva skjer: Et forheng går opp og bak står 4 - 5 middelaldrende, smålubne irske karer klare til å underholde. Atmosfære og stemningsterningen trilles til 6 og Exeterladsen blir underholdt inn i de små timer.

Da manager Sandnes og undertegnede var redd for at to lads fra slumsiden av elva (Liffey) skulle komme og lage kvalm på luksushotellet "The Clarence", så vi oss nødt til å dra hjem og advare personalet før JJ og D'askeland var fulle nok til å prøve å snike seg inn. Stor var derfor gleden når butleren vår knapt nok slapp oss inn i døra på hotellet. Mannen som så ut som en blanding av Cosby og Louis Armstrong, hadde vært ute en vinterdag før, og forstod at her måtte han frem med den strenge og kontante holdningen som holdt personer fra den andre siden av elven, nettopp der. Det hører med til historien at den samme mannen serverte oss te og kaffe i salongen tidligere samme dag, for så altså nesten å nekte oss inngang på kvelden.... Som takk for denne behandlingen måtte vår venn butleren pusse Pub til Pub-skoa mine resten av natta.

Morgenen etter våkner Sandnes og jeg uthvilte og friske etter en natt i silkelakner. Sandnes ringer ned til resepsjonen og får nye forsyninger av velduftene fuktighetskrem som han skal ta med på reisen. De lilla filttøflene finner også veien ned i bagen til Sandnes. Jeg trekker på meg de nypussede skoa og turen går ned til frokostbordet der vi setter til livs en frokost som var priset til 29 euro! Denne var selvsagt inkludert i rommet. Etter frokosten og litervis med nypresset appelsinjuice (mulig at butlervennen vår også måtte presse appelsiner?) gikk turen til Dublin/Irlands største turistmagnet: Guinness. Etter en rask titt på " the making of Guinness" fant vi veien til 180 graderspuben i 7 etasje. Guinness, fin utsikt, men få sitteplasser er stikkord.

Nesa ble så vendt mot toget, Belfast og Nord-Irland. Viggo og drikking stikkord. Vi begynte å snakke med noen lads fra verdensmetropolen Drogheda. Det viste seg at dem skulle på Windsor park for å se semifinalen i den irsk- / nord-irske cupen. Groundhopperne blant oss så sitt snitt til å føre landslagsarenaen til Nord-Irland til CV'en.

Etter en taxitur der sjåførene knapt klarte å si annet enn pubene vi IKKE burde gå på var vi på hotellet. Et helt OK hotell uten skopussfasiliteter og fuktighetskremer. Enkelte fremviste eplekjekke holdninger om en rundtur på de pubene som taxisjåførene hadde advart mot.
Timene frem mot kamp ble tilbrakt på en trygg og rolig pub, med mat, biljard og øl.


Linfield - Drogheda var en fantastisk kamp. Ikke på grunn av fotballen, som kanskje kan sammenliknes med norsk 1. divisjon, men på grunn av stemningen i de to supportergruppene. Herlige kamprop som "...irish league and we're having a laugh…" og "San Marino" med mye mer viste at kreativiteten til Store Stå i Bergen kanskje ikke er den beste når alt kommer til alt???

Kampen var slutt og vi skulle hjem... Drogheda vant 1 - 0. Vi gikk gjennom en piggtrådbekledd vei... Vi rundet hjørnet og gikk oppover i retning sentrum... Vi blir passert av tre innfødte som jeg husker så litt skumle ut... Vi kom til et veikryss der noen spurte om det var trygt gå igjennom en vei for raskere å komme på hotellet... Politimannen bare flirer og sier at her var alt trygt.... To minutter etter ser jeg at Kjetil rygger... Jeg tenker at han har dultet borti noen... Plutselig kommer en litt lubben mann løpende mot MEG???.............

Den siste timen i daghavendedøgnet er alt svart. Slått ned i en mørk bakgate i Belfast. Utsatt for den blindeste volden du kan tenke deg. Våkner etterhvert på sykehuset med en stor kul i venstre tinning, splittet leppe og knekt kragebein. Dagen som startet med 29 euro-frokost og nypussede sko endte på sykehus der jeg ble scanna, sydd og plastra. Fra himmel til helvete. Fra Dublin til Belfast. Fra mykpornobilde på senga på The Clarence til sykehusseng med bekymra besøkende.

Vil i denne anledning takke alle som var med på turen. Når jeg lå å skalv på sykehuset etter overfallet var jeg innstilt på å dra hjem. Etterhvert bestemte jeg meg for å prøve å bli med videre. Dere tok hensyn til at dere nå hadde med en handikappet på tur samtidig som dere ikke sluttet å ha det gøy. Hvis jeg hadde følt at jeg var en begrensing for reisefølget tror jeg det hadde vært vanskeligere å takle dagene etter overfallet i Belfast. Takk til dere alle. Ikke bare Jannike som prøvde å beskytte meg eller Jan "Florence N." som gav meg painkillers og antibiotika eller dere som satt rundt sykesenga. Takk til hele laget som gjorde det mulig for meg å fortsette turen. En fantastisk tur med en fantastisk gjeng som tilfeldigvis var innom en ikke så fantastisk by!

Mvh.
Rossi

[Tilbake]