Alltid moro når Rikter forteller skrøner og ciderglassene fylles. Bare så synd med fotballen.

Man kan liksom regne med Exeter.

Like sikkert som at Brann underpresterer, at Mullah Krekar føler seg dårlig behandlet av norske myndigheter, at Knut Jørgen Røed Ødegaard når klimaks i det det skjer en bevegelse i atmosfæren, at TV Norge heller ikke denne kvelden gjør deg til et mer aktverdig vesen og at Pia Haraldsen i ukens innslag i Se og Hør ikke diskuterer altruismens positive og negative sider, er det at vårt eget, høytelskede Exeter City ALLTID skuffer når det gjelder.

Jeg har nå vært City-supporter i, tja, snart 13 år, og har vært vitne til to nedrykk, ingen opprykk, flere tap enn jeg har kapasitet til å telle og nok nesten-opplevelser til å tro at det er en ond makt som har styrt fotballverdenen den samme perioden (Manchester Uniteds og Chelseas dominans denne perioden skulle mer enn antyde dette, scum argyles to opprykk det samme).

Gir man opp av den grunn?

Nei.


Som medlem av Exeters norske supporterklubb får man samtidig obligatorisk og gratis medlemskap i SMil (Sadomasochistisk interesselag, for de som ikke har innløst årets kontingent, red.), og man vet at man gir seg hen til voldsom og evigvarende pine lørdager mellom 1600 og 1800. Sist lørdag ble vi utslått av FA Trophys andre semifinalekamp, og var et brent straffespark unna å komme oss til vår første cupfinale siden vi herjet i Division 3 South Cup i 1934 (nei, jeg flipper ikke). I går (tirdag 28. mars, red) skulle vi så starte opplukkinga av de poengene vi gledelig har slengt rundt i hytt og gevær den siste tida i England, og igjen skulle få kontakt med play offs-streken: Vi møtte Tamworth, laget som ligger på den absolutte bunnplass i Conference League, og tok ledelsen etter 45 sekunder. Alt vel, og når hjemmelaget så i tillegg klarer å få to mann tidlig i dusjen, så er det berettiget håp om et resultat.

Og det fikk vi for så vidt. 1-1, og et helt poeng. (Min bitterhet over dette resultatet skyldes selvfølgelig på ingen måte av betten min røk på denne kampen alene, til en verdi av drøye 2.000 BetandWin-spenn.)

Men likevel:

VI GIR IKKE OPP!

Om halvannen uke, mandag 10. april, er det nye lodd og sjanser da spiller vi mot playoffskonkurrent (pussig, word godtok ikke den) Grays. Vi har tapt to ganger mot dem denne sesongen, vi har spilt 11 kamper live på TV uten å vinne, så alt er duket for vel, du vet hva. Likevel, med et par vekttall i statistikk har jeg lært at den en gang må ting forandre seg, og du inviteres derfor til nok en CCC Curry Cider City, og hvem vet, kanskje du blir vitne til en verdensbegivenhet?

Sendingen starter på Bohemen i Oslo klokken 20.30, kampen 20.45, men alle trofaste City-supportere tar selvfølgelig en billig og velsmakende curry på Indian House (Jernbanetorget) i forkant vi møtes 18.45. Send meg en mail i forkant, og jeg booker bord, så krysser vi fingeren og håper på høyere makter (ja, Stevie Flack) kan gjøre dette til en ikke bare sedvanlig svært hyggelig opplevelse, men en Usedvanlig hyggelig opplevelse!

Vi sees, og gjør vi det ikke, så regner jeg det med at det skyldes at du ligger i hardtrening til Supportercupen lørdag 3. juni!

City!
Marius

PS. For de som ikke sokner til min siviliserte del av landet informeres det om at hovedtyngden av Exeter BIL-legionen er over på Exeter-tur denne påsken, og at Fotballpuben i Bergen ikke vil være fullt så pakket som normalt. De som har rotet bort passet eller spilt bort sine siste kroner på Exeter hos BetandWin og må holde seg hjemme har likevel obligatorisk oppmøte samme sted i Bergen, mens folk med bart oppfordres til å møte på Three Lions i Trondheim, hvor vi vanligvis stiller med både fans og gode TV-bilder.

[Tilbake]