Bengt på FA-cupens 2.runde

Alarmen vekket meg klokken 6:15. En rask telefon og jeg befant meg i en taxi
på vei til togstasjonen klokken 6:45. Taxisjåføren lurte som vanlig på om
jeg skulle til London, fordi det skal jo vanligvis nittifem prosent, jeg
repliserte nei og at jeg skulle til Exeter. Taxisjåføren var overrasket over
at jeg ikke hadde noe baggasje og spurte om jeg virkelig skulle reise helt
til Exeter kun for en dag. Etter at jeg forklarte at jeg skulle se
oppgjøret Exeter - Rushden, ble karen taus som en østers med krampehiksting.
Jeg bare så på ham hvordan han skulle ringe rundt til alle vennene sine å
fortelle hvilken tullebukk kan nettopp hadde hatt i bilen.

På Paddington ser jeg en skikkelse det er umulig å ta feil av. Han har cap,
han har briller, han har bart og han har langt hår: Mr. Roger Pyne.
Etterhvert kommer hele reisefølge: Neil, Dom, Dave, Al og til slutt Ben
Nutter. Jeg har aldri hatt gleden av å treffe sistnevnte, en herlig
spanskeengelsk kar på 150 kilo og 160 centimeter.

Så sitter jeg der i vogna sammen med et svært mangfoldig utvalg av arten
homo sapiens. Latterutbrudd var overhengende i begynnelsen, men tok meg
brillefint inn ettersom konversasjonen satt seg. Men det er klart at når
Roger Pyne observerer to hester på et jorde og sier avbalansert:
"hhmmm....Synchronised grassing. You don't see that very often." raser man
jo sammen som et korthus. De første boksene med cider ble jekket rundt
klokken 09:50. Flott å observere hvordan Ben Nutter satte til livs en
sjokolade på et nanosekund, etterfulgt av en 20 sekunders fortæring av en
baconsandwich. Mye smatting der i gården, og bilder av en søppelkvern raste
rundt i hodet mitt. Dom lanserte ideen om at innvandrere skal lære seg
engelsk før de får lov til å bo her. Dette er jo en debatt i Norge også, men
Dom tilførte derimot debatten et nytt perspektiv ved foreslå at alle også
skal konvertere til kristendommen. Herlig brun i kantene.

Vel fremme i Exeter går vi på Pub og ser Manchester United mot Arsenal, en
aldri så liten claim to fame når hvem andre enn Assistant Coach Gary Bennett
sitter og ser deler av matchen sammen med oss. Etter kampen går turen opp
til St. James' Centre. Dette er det "nye" Centre Spot. Jeg må si at for min
egen del synes jeg at gamle Centre Spot var lunere enn dette nye stedet.
Veggene er hvite, det er høyt under taket. Minimalistisk til de grader. En
tanke upersonlig og kaldt var mitt førsteinntrykk, men det ble ok
etterhvert. Da jeg spottet en viss pokal på æresplass i baren ble det
faktisk svært så lunt.

Kampen var som alle andre tredjedivisjonskamper ganske dårlig, men vi vant
da 3-1. Ganske fortjent er min noe biasierte dom. Jeg gjorde forøvrig en
generaltabbe ved straffesparket da jeg skrek av all min hals på et
musestille Big Bank "Come on Chris," i den tro at det var Chris Curran som
skulle ta straffe. At Justin Walker ble kredittert scoringen gjør at er det
mye som tyder på at jeg tok feil. Forøvrig festlige scener da Ben Nutter slo
ut en cola av hendene på en medsupporter! Reinier Moor er en spiller for
fremtiden.

Etter kampen bar det tilbake til St. James' Centre, hvor det ble konsumert
mye cider. Alan ble fryktelig full og måtte ha tilsyn fra klokken 18:00, han
sov det meste av resten av turen. Turen tilbake til togstasjonen ble lagt
innom puben "Old Times".

Vi tok toget tilbake til London klokken 20:05, hvor vi hadde
hjemmebane/Klengenavn quiz. Jeg gjorde det brukbart. Etterhvert tok noen av
gutta telling, Dom, Roger og jeg holdt samtalen i gang helt til Paddington.
Etter å ha sagt farvel til disse flotte typene av noen fotballsupportere
rettet jeg kursen mot sunny Colchester, jeg var tilbake på uni rundt klokken
0:50. Etter en flaske budweiser i baren, bar beina mine meg tilbake til tolv
timers kvalitetssøvn på cella. Det hadde vært en flott dag.

-Bengt

[Tilbake]