Nyttårstur til Exeter og Liverpool

Å se Exeter LIVE er en god idè. Og samtidig feire nyttår i Liverpool er heller ikke å forakte. 5 karer på tur. Marius, Roger og undertegnede forsøkte å få med oss Roy og Geir inn i Exeter-verden. Om vi lyktes? Tja, tror ikke det. Men en fin tur var det.



Fredag 30.12.2005

Oppmøte kl 07.00 på Oslo S for å kjøre ned til Torp. Allerede her vil Vestlandsgjengen riste på hodet. "Kaste bort kritisk tid på bilkjøring når man kan ta buss/tog og drikke?!" Vel, dere skal få mer å riste på hodet over.

For dette var ingen skikkelig fylletur. Skulle nesten tro at det var vi som skulle spille, for det var nesten ingen drikking før kampstart noen av dagene.

Marius, Roger, Roy og jeg møter Geir på Torp litt før kl. 09. Selv om Roy har sett Exeter en gang tidligere (bortekamp), så sliter han med å få inn Exeter i hjertet sitt. Geir derimot, er mer på gli. Eller som han selv svarer på spørsmål om han er Exeter-fan: "Jeg sympatiserer med Marius."

Kl 09.45 letter flyet mot London, og vi har fortsatt ikke startet drikkingen. Etter å ha brukt 30 minutter på å få ut leiebilen fra Europcar, så er vi igang. Det vil si, først må Marius lære å kjøre med automatgear... Heldigvis hadde vi fått på oss sikkerhetsbeltet da Marius, etter 2 meter kjøring, "clutcher" med venstrefoten. Det er faktisk imponerende å få til slike dekk-mot-asfalt-lyder etter 2 meters kjøring med en Kia 7-seter...
(For de av dere som er like lite kjente med automatgear kan jeg forklare: Når man clutcher med vanlig gear så bruker man venstrefoten og trykker pedalen lengst til venstre helt i bånn. Problemet er at på automatgear-biler så er det bremsepedalen som er lengst til venstre, da det ikke finnes noen clutch...)

Men vi kommer oss i gang. Geir har tatt på seg oppgaven som co-pilot med kartlesing og holde-venstre-foten-til-Marius-langt-unna-bremsen som de viktigste oppgavene. Geir svikter på begge punktene...

Etter et par timer på motorveien innser vi at dette kommer til å ta tid. Det er kø hele veien. Men i og med at vi har beregnet meget god tid, så er det enda ingen panikk. For som Marius sier, han stresser veldig sjeldent.

Geir har ingen problemer med kartlesingen så lenge vi holder oss på den ene motorveien som faktisk skal bringe oss nesten hele veien frem. Og han bytter ut kartet med aviser. Men så var det "clutch-foten" til Marius da... Etter at vi har mast oss til en tissepause ca 3 timer etter vi startet, så velger han å clutche idet vi kommer inn på parkeringsplassen i ca 20 km/t. Igjen, vi er heldige som har sikkerhetsbeltene på, men denne gangen kjente jeg det godt i skuldrene. (Man skulle egentlig puttet ungdommer som ikke vil ha bilbeltet på inn i en bil med Marius og fått han til å clutche litt i lav hastighet...)

Geir tok heretter oppgaven sin seriøst, og holdt faktisk venstrefoten til Marius i sjakk resten av turen til Exeter.

Vi passerer Bristol i fem-tiden, og innser at klokken nok blir nærmere "en-time-til-kampstart" før vi kommer oss til Exeter og til hotellet. Marius finner ut at høyrefoten kan trykkes lengere ned, bare for deretter å oppdage at køen tetter seg kraftig. Marius stresser ikke, men begynner å bli litt utålmodig.

Quizzzzzzz

Her må jeg hoppe litt tilbake i tid. På veien ned mot Exeter hadde Marius på forhånd truet med quiz-runde. Siden vi var 5 LFC-supportere mot bare 3 Exeter-supportere så var det bare rett og rimelig at quizen skulle omhandle LFC.

For de av dere som kjenner meg så er ikke dette en aktivitet jeg scorer særlig bra på. Så jeg hadde på forhånd fyllt opp mobilen med god musikk og gjorde meg nå klar til å nyte musikken mens jeg "forsøkte" å svare riktig på spørsmålene.
Men neida, her var det ikke bare å svare på spørsmål. Vi måtte lage 3 spørsmål hver! Ikke nok med at jeg måtte gjette svarene, nå måtte jeg også gjette spørsmålene?!

Utrolig nok så lå jeg lenge an til å knuse Roger (de 3 autistene i bilen gidder jeg ikke nevne) etter at jeg glimrende hadde fått inn bingoformen og prikket inn noen halvpoengere. Roger hadde lenge smultring, men kom litt sterkere på slutten. Og da jeg slet med å finne et godt sistespørsmål så berget han seg til en uavgjort på mitt alt for enkle "hvem scoret vinnermålet da ManU slo LFC i FA-cup-finalen siste gang?".

Litt mer fornøyd var jeg at ingen fikk helt rett på mitt "Hvilket draktnummer hadde Leo før og etter at Paul Ince kom til klubben?".

Geir fikk forøvrig inndratt avisene han leste da han etter n-te gang brukte lang tid før han skulle svare for deretter å spørre "Hva var spørsmålet igjen?".

Nok om quizen.

Fortsatt fredag

Tilbake til bilturen. Og manglende drikking. For, kjære lesere, det er fredag, feriedag, fotballdag, klokken nærmer seg 18 engelsk tid, kampen starter 19.30, og vi har ikke rørt en dråpe alkohol! Ikke normalt, det vet vi selv.

Men nå begynner for alvor Marius, som fortsatt kjører, å bli "utålmodig". Ikke stresset, i følge han selv. Køen er der fortsatt og når vi kjører inn i Exeter har vi litt over en time til kampstart. Og nå gjenstår bare å finne hotellet. At Marius klarte å huske sine nylig lærte hvordan-kjøre-med-automatgear-kunnskaper er meg en gåte. For nå gikk det i rally-stil rundt i Exeter sentrum. Marius var ikke særlig motakelig for kommentarer, og kartleser Geir gløttet opp fra avisen sin av og til bare for å konstantere at vi ikke stod utenfor hotellet.

Det var To Gode Naboer in Action! Men all ære til Marius som klarte å la være å clutche i disse minuttene.

Litt før kl. 19.00 lander vi utenfor hotellet. Parkerer på en bussholdeplass, stormer inn, får rom, jeg blir beordret ut for å parkere bilen i hotellets garasje og Roger er snill og blir med. Marius skal være glad for at han overlot det til oss. For hjertet hans hadde aldri overlevd kombinasjonen av stor bil, utrolig liten garasje, trang innkjørsel i 90-graders-vinkel inn fra smal gate, og nesten ikke tid til en pre-match-cider.

Og selvsagt har Marius & Co dratt avgårde når vi kommer tilbake. Det er nå man virkelig ser forskjellen på oss ferskinger i forhold til rutinerte Marius: Det SKAL nytes minst 2 pre-match-pints! (Det var altså Marius sin innstilling, dersom noen var i tvil) "Man skal alltid roe ned før kampen!" Vi er litt mer i det skeptiske lunet, og vi sliter litt med å skille "roe ned" med å "bøtte ned". Men vi rekker ihvertfall 2 halvlitere, selv om vi ikke rekker kampstart.

Men, Marius, jeg er enig: Det er viktig å få inn noen dråper øl før kamp. Cider, derimot...


Kampen - de første 20 min

Vi kommer oss inn på stadion 2 minutter for sent, og rekker akkurat å få med oss scoringen. Dette blir ingen kampbeskrivelse, dere har vel alle sett kampen på tv?

Men de første 20 min var utrolig bra. Variert spill, god innsats og faktisk en nikkende Roy stående på tribunen. Livet var herlig, og vi hadde to nye Exeter-supportere på gang.

Kampen - de siste 70 min

Huff....

Fredags kveld

Det var ikke noe særlig mye å feire for oss. Vi stakk innom Centerspot'n, men ble skuffet. Dette var min andre tur til Exeter og jeg husket den gamle spot'n som en intim og koselig, vel, ihvertfall intim drikkeplass. Den nye minner mer om et bomberom, men ikke fullt så hjemmekoselige. Så etter en pint dro vi tilbake til pre-match-puben. (Kris, du må spørre Marius om navnet. Husker ikke.)

Alltid hyggelig å sitte ned å prate med Exeter fans. Men etter noen få pints begynte magen å skrike etter mat. Og da var det naturligvis indisk på menyen. 30 meter bortenfor hotellet vårt finner vi en meget hyggelig og oppusset indisk. Og... i og med at vi skulle kjøre dagen etter kl. 07.00.... kvelden ble avsluttet med Pepsi på hele gjengen. (jada,jada, trenger ingen kommentarer, takk)

Etter å ha guidet Geir og Roy til hotellet, fortsatt bare 30 meter unna restauranten, var det tid for søvn. 5 timer god søvn.

He he... Ihvertfall for noen av oss.

Roy hadde advart Marius. Roy lager noe lyd i Ole Lukkøye-land. Marius tar derfor sovetablett. Sov-i-ro i øret. Så da fikk Marius sove. NOT!
Og så gjør Marius to feil:

Feil nr 1: Han vekker ikke Roy.
Feil nr 2: Han tar puten over sitt hode uten at det hjelper. Han burde tatt puten over Roys hode.

Det var fredagen.

Lite skulle Roy ane at ulydene hans ville berge han unna innbrudd et døgn senere. Og motsatt for Geir, som mistet sitt singelrom da Marius nektet å sove flere netter med Roy, og endte opp som innbruddsoffer.

Lørdag - turen til Liverpool

Avreise fra hotellet var avtalt kl. 07.00. Vi (dvs Roger og undertegnede) hadde fått streng beskjed om å stå utenfor hotellet nøyaktig kl. 07.00. Hvorfor vet vi ikke, da Marius og Roy ringer oss kl. 07.00 og forteller at de ikke har dusj på rommet. Så vi må vente litt. Lurer på om dusjen faktisk var der dagen før, men hadde stukket av om morgenen. Eller om de to svimene ikke sjekket det før de la seg...

Marius og Roy tar uansett historiens raskeste dusj og er faktisk utenfor 07.10. At Geir dusjet først og kom ut sist velger jeg kun å nevne uten å gå inn på detaljer. Det var noe med en manglende klokke, som han måtte opp og se etter et par ganger. Uten at vi var klar over det på dette tidspunktet så var dette faktisk starten på en tradisjon: Når man forlater et hotellrom, så må Geir ned i bagen sin for å lete etter noe. For så lete litt til. Og deretter finne det på en lur plass.

Undertegnede hadde fått rollen som sjåfør opp til Liverpool. Egentlig passer jeg best som baksetesjåfør, da jeg er flink til å fortelle at det er for varmt, for kaldt, for mye luft, for lite luft, for ujevn kjøring...

He, he. Ujevn kjøring, ja. Hadde nesten glemt det, men på turen fra Oslo til Torp og videre til Exeter så kom det et nytt kallenavn på daværende sjåfør. "Mr Jamie RykkNapp" var hans navn. Om det skyldes utålmodige muskler, mangel på konsetrasjon eller mangel på cruise-kontroll skal være uvisst, men jeg føler at jeg hadde mer flyt på det hele enn Mr RykkNapp. Og selvtilliten økte da Roy kom med følgende kommentar etter at jeg tilfeldigvis startet min tur på høyre side av veien: "Likevel føler jeg meg tryggere nå enn i går."

Uansett så kommer vi oss i jevn flyt til Liverpool, der vi har avtalt et sjåførbytte igjen, da Marius kjenner Liverpool bedre enn meg. Og her gikk det meget bedre, men det skyldes ikke kartleser Geir. For makan til NM i digresjon og distrahering skal man lete lenge etter. Mens Marius forsøkte å se etter skilt og finne riktig vei så ble han pepret med spørsmål fra sin kartleser om alt annet enn vei, hotell og hvorfor tuter alle på oss. Lurer på om Petter Solberg har det på samme måte...

Og når Mr RykkNapp fra før av er litt ukonsentrert så ble det hele heller komisk.

Sånn, kjære vestlendinger, nå er bilen levert, vi kan drikke alle mann, og klokken er bare 13 på en lørdag i liverpool. NÅ er det fyllatur for alle pengene.

Men først må vi bare handle litt, komme oss til hotellet, sjekke inn, komme oss opp til pubene rundt Anfield. Men DA er det fyllatur.

Bortsett fra at pubene var jo så fulle av folk, vanskelig å komme inn, osv... Men vi fant oss et drikkested til slutt.

Kampen i Liverpool

Dette er noe annet enn en Exeter-kamp. Og før Roy og Geir nikker på hodene, så må jeg skynde meg å fortsette: Dette er upersonlig, pakketuristpreget og alt for mange norske stemmer rundt deg på tribunen. Det kan jo ha noe å gjøre med at vi satt på et sted der supporterklubben til LFC hadde billetter..

Misforstå meg ikke, det er stort å være på Anfield. Men hadde ikke Exeter rotet vekk det hele dagen før så hadde den kampen vært morsommere å se. Liverpool-kampen var ikke særlig underholdene. Det var for liten motstand og for mye gå-fotball.

Men en ting var vi alle enige om etterpå: Vi var ikke enige i hvem som spilte bra og dårlig.

Ut på byen i Liverpool - Nyttårsaften

Hva er det første man gjør etter at LFC har sikret seg 3 nye poeng, det er nyttårsaften og klokken er 17 engelsk tid? Jo, selvsagt, man får seg en time på øyet. Etter den harde drikkingen dagen før var det på tide å slappe av.

Men da klokken ble 19 var det øl i hotellets pub. Og vi hadde fortsatt ingen anelse om hvilket strøk av byen vi hadde bosatt oss i.

Som seg hør og bør så er det indisk på menyen samtlige dager på en slik tur. Men denne gangen var det faktisk ikke planlagt. Vi ble tipset av Allan i BetAndWin om et indisk sted like ved ChinaTown. Og det må være den mest absurde middagen jeg hittil har hatt i England. Der satt jeg, med penskjorte og slips, på en MEGET oppusset og fancy indisk restaurant. Det var faktisk slik at vi måtte passe på å dempe oss av og til når vi ble på det mest ivrige i diskusjonene. Og når Geir reiste seg for å gå på do, og noen hvite flekker var strategisk plassert på buksen, da ble det nok litt høylydt og udannet latter.



Magnet - etter Kris sin anbefaling

Kris, en person som faktisk forlater Manchester og Exeter-fest der for å gå ut i Liverpool, kom med anbefaling på utested vi absolutt måtte bruke tid på. Drosjesjåføren var mer skeptisk. Som han sa det "Det er for mange studiner der, med piercing og lite klær." Likevel tok vi sjansen.

Kris, du hadde rett, det var en kul plass. Men i og med at vi begynner å bli gammel så begynner ørene å bli sensitive. Lydnivået var helt sinsykt høyt! (Og da mener jeg ikke "huff, P4 spiller bråkete musikk!") Men her stod et band på scenen med full blåserekke og 3 kordamer. Det var HØYT!

Så etter å ha slitt ut øynene på studiner en stund så dro Roger, Geir og jeg hjem i halv to tiden, engelsk tid. (Viktig å få med "engelsk tid", da det er betyr en time senere enn i Norge.)

Innbruddet

Og her begynner vi først å forstå at hotellet vårt ikke var i den beste delen av byen. Vi hadde problemer med å finne en drosje som var villig til å kjøre oss hjem! På tredje forsøkte så fant vi en. Bare for å oppdage på hotellet at noen har klatret opp fasaden i bakgården, knust ruten til Marius og Geir sitt hotellrom, og ståjlet kamera og nøkler, samt noe klær.

Og når politiet må avbryte sine undersøkelser på rommet for å ta hånd om masseslagsmålet rett bort i gaten, da sier det sitt om området. Med andre ord: Scotland Road (ligger midt mellom Anfield og sentrum) anbefales ikke.

På dette tidspunkt er det interessant å tenke "enn hvis". Enn hvis Roy ikke hadde snorket slik at han ble tvunget ut av det rommet som ble robbet? Enn hvis Marius hadde satt puten over riktig ansikt? Da hadde kanskje Geir fått beholde nøkler og kamera. Enn hvis Roy hadde tatt med seg bærbar PC som han hadde tenkt?

Et viktig spørsmål oppstod nå for oss som ikke var blitt robbet, ikke brydde seg om hva som var stjålet, men gjerne ønsket å sitte på med Marius hjem? (vel, vi brydde oss, men mer morsomt å skrive det sånn) Nøklene til bilen hans var stjålet. Bilen stod på Torp. Ville Heidi rekke å levere reservenøkler på Torp-bussen før den stakk avgårde ned på den billige flyplassen? Joda, Heidi ordnet det, og vi kom oss avgårde fra Torp.

Men først litt om søndagen.

Etter å ha pakket oss ut av rommene så tok Geir opp tråden fra i går. Denne gangen var det passet som ikke ble funnet. Det var plassert på en lur plass. Så mens Geir stod med hodet ned i bagen ruslet vi ned til puben like ved. Men vi fikk ihvertfall med oss kommentaren fra vaskedamen da hun så en lettere stresset Geir med hodet ned i bagen og med nyinnkjøpt Liverpooldrakt på: "Well, at least his properly dressed."

Området rundt hotellet var faktisk ikke så ille. Nye fine hus, fine hager. Lite som minnet om masseslagsmål og lignende. Vi brukte litt tid til å se etter nøkler og slikt i bakgården og gatene rundt. Med andre ord, en vanlig dagen derpå i England.

Jeg var inne på Marius sin nytte av cruisekontroll tidligere. Men drosjesjåføren ut til flyplassen brukte cruisekontrollen på steder jeg ikke var klar over at man kunne bruke den. Han holdt samme fart hele tiden, SELV OM det var rundkjøringer, svinger, lyskryss osv. Og med varmeapparatet på full guffe ble det i dobbel forstand en svett biltur.

Oppsummering

Det er på sin plass med en liten oppsummering. Turen var bra, selv om antall timer drikke er mindre enn det en vestlandssupporter har på en vanlig mandag. Bilkjøringen var i lengste laget, selv om bilen var stor nok i massevis. Nå har RyanAir rute til Liverpool og FlyBe har rute fra Liverpool til Exeter for ca en hundrelapp. Det bør være et alternativ på neste tur.

Vi klarte ikke å omvende Roy. Han pratet fortsatt om NHL hver gang vi (les:Marius) kom med lite engasjerende nyheter om Exeter. Geir ble vel heller ikke helt omvendt.

Jeg er uansett veldig fornøyd med turen. Jeg har foreløpig lite med bilder, men skal legge ut det jeg har i løpet av en dag eller to.

[mortenl]

[Tilbake]