Exeter-BI studentene 0-1 (0-0)

Brothers of Exa: Espen, Torbjørn, Øystein, Christian, Jan, Rossi, Kenneth, Kim, Miguel, Kristoffer, Dan, Jahn Erik.

Midt i flommen var det duket for andre matchball i året ligatevling.
Etter noen ”milde” påpekinger fra manageren etter siste kamp var Exeters velfødde norske soldater klar til å reise ”bøtta”. Bryllup var overstått, OnsDan og Espen var tilbake. Det så lovende ut!

Første 10 minuttene ble hektiske. Økonomistudentene var skumle, pasningssikre og så ut til å ha en plan(?). Etter hvert som vi ble våte i de rød-hvite trøyene tok vi oss sammen og kom med i kampen. Med solid forsvarspill, god innsats ”over hele linja, mandag hele året” og tilløp til kontringer kom vi etter hvert også over på motstanderens banehalvdel. Tidvis gode enkle pasninger til medspiller og et par driblinger ga selvtillit. Enkelte halvsjanser og målrettede sleivskudd forsterket lukten av poeng. Innsatsen var bra og våre solide midtstoppere (Torbjørn avskjærer glimrende fremme, Øystein rydder det som kommer forbi) hadde tilsynelatende kontroll på farlige angrepssituasjoner som det var en del av. Espen hadde flere ballberøringer enn på lenge og var sikker.

Andre omgang begynte bra og kampforløpet åpnet seg mer opp. Det oppsto halvsjanser i begge ender av banen. Markeringene på midtbanen og bakover sto ikke alltid i stil med innsatsen, men vi spilte med tæl og vilje, lange tåspisser og spisse albuer. Noen gikk også på prisverdige løp selv om bevegelse uten ball kanskje er vår aller største utfordring. Spissene arbeidet bra etter det som kom.

Mulig vi i større grad bør legge en spiss helt foran (på bakerste). Greit nok at vi spiller for mye lange baller og bør jobbe videre med enkelt pasningsspill (Det må vi, Punktum), men det er nå engang slik at vi kamp etter kamp og sesong etter sesong, og etter utallige formaninger om å gjøre det motsatte, bør ta konsekvensen av slik vi faktisk spiller.

Hørte i dag litt syting her og der? Slutt å syt, ta igjen! Stemningen i laget generelt og i kampsituasjonen spesielt, skal være vår største force og det som gjør dette så vidunderlig morsomt.

Selv om vi i dag ikke alltid(!) klarte å komme opp i ballfører tidsnok hadde det en del med motstanderens gode teknikk og fysiske kompetanse som med egen mangel på guts. Vi møtte et jevnt godt lag som er noe av det bedre vi har møtt på lang tid.

I andre omgang glapp det bakover på et par kontringer og litt flaks hadde vi, velfortjent nok, ved et par anledninger. Vi hadde til slutt ett poeng i lomma og det hadde ikke vært ufortjent. Men fem sekunder før slutt var vi ubesluttsomme bakover, en student fikk tid til å knytte lissa og skyte. Kampen var tapt, men ikke krigen som skal vinnes neste uke.

Uansett fortjent eller ikke var dette et jævlig surt tap. Vi kriget og spilte jevnt det meste av kampen. Faen danse så surt!

Neste kamp må vinnes. Vi Må vinne divisjonen, vi må rykke opp og vi må kunne skryte av det i Exeter i påsken. Jepp! Kim O.


Kampfakta
Tilskuere:?
Gule kort: Øystein

*** Torbjørn
**Øystein
*Alle mann alle

Rossi på høygir

[Tilbake]