100 pints på 48 timer
Det er nok mulig jeg skryter på Marius, Anders, Dag og meg selv en og annen halvliter, men at det gikk usedvanlig hardt for seg i helgen er det ingen tvil om !

Anledningen var serieåpningen til Exeter, mot Hull, og ikke minst utdrikkingslaget til Alan.

Som ekstra forbrukerinformasjon vil jeg nevne navn på gamle kjenninger som en eller flere av dere har truffet på, enten her eller på noe snusk i England, for den gode gjennkjennelsesfaktoren ! Dere som ikke kjenner igjen navn som dukker opp får bare bære over med meg, og fortsette med campingferie på Larkollen istedenfor patetiske ting som fotball og øl.



Fredag startet med revelje 04.45, og kl. 10.07 står jeg med Big Ben i synsfeltet. Dessverre er det for tidlig både for Greyhound og Boulevard, så timene før møtet med Exiles- gutta er ikke noe å snakke om. 13.00 dukker en bråte velkjente fjes opp på Euston; the Crockford Brothers, Darren, John Child og Matt the Whippet ( Cricket- negeren ) for å nevne noen, og vips, der kom ordet igjen: stemningen ble lun ! Kjøreturen mot Devon ble foretatt i tre biler ( Matt jobber for Avis ), og mot slutten begynte det å bli lovlig korte intervaller på pissepausene, men interessante fakta som kom fram underveis var at James ( karen som spilte for Exeter Norge inntil Kjetil dukket opp sist mars ) faktisk har spilt i band med vokalisten i Coldplay ! At det var i en alder av 9 er en annen sak, men han har det på tape ! Når vi først er inne på musikk så kan det nevnes at i leiligheten til Alan, John og Richard er det, etter JJ72, faktisk sangen "Heia Brann " som er mest spilt det siste året på Napster ! Alle gutta kunne den sangen ! Darren har nå fått en ny utmerket Brann- singel " Brenne igjen " i samlingen sin. Et herlig syn å se ham digge den iført en usedvanlig tåpelig Brann lue !



Første punkt på dagsorden var Cricket-kamp mot et lokalt lag der bla Paul Garnham ( Ja Jan, den trivelige bonden) spiller. Etter råkjøring på koselige landsbyveier dukket endelig courten opp. Et trivelig sted In the Middle of Nowhere, men med grønn bane, garderober- og bar ! Lagbilder, og fram med Exeter Bergen flagget for første gang ! Jeg motsto fristelsen med å drite meg ut som første Batsman, og med manglende susp som unnskyldning inntok jeg tilskuerposisjon.

Og for en kamp det skulle bli ! Forrykende ! Vel, for å være ærlig vet jeg like mye om sporten som det Tommy vet om å score mål, men det er faktisk en herlig idrett, trur eg. Tempoet er utrolig bedagelig, her er det absolutt tid for en slurk te innimellom, tonen er særs høflig ( Neil LeMilliere fikk applaus av samtlige da han entret banen som førstemann) og det hele er særs kultivert. Det er jo også et syn å se samtlige, deriblant Roger Pyne, dresset opp i helhvitt og iført leggbeskyttere ! Pyne var faktisk en luring på cricket- pitchen, med mange lure Bowls, dog uten at det ble noen Whickets på ham denne gang ! Alan var også fin på wide left.

Det skulle vise seg at det ble en lang kamp, og mørket var begynt å falle på da Darren, Exiles siste- og beste- mann, strødde om seg med gode slag som truet opptil flere biler på parkeringsplassen og vinduene på klubbhuset. Ingen alvorlige skader, og tid for å kjøre de siste kilometerene inn til sentrum. Bosted var samme sted der en del Bergensere bodde under Argyle kampen, og i samme gate som der Vidar var en hårsbredd fra et liv i rullestol pga. cock- up med venstrekjøringa.



Endelig tid for å treffe det gamle ekteparet Anders & Marius, samt nykommer på arenaen Dag. Sammen dro vi for å treffe de andre på Cavern, et sted ikke ulikt Cavern i Liverpool, men definitivt med en annen type musikk ! Hard house med en kar som rappet sto på dagsorden, faktisk fengende saker. At store deler av klientellet skal tilbake til skoleuniformen om noen uker ( men denne dagen valgte toppløst med topplue) fikk stå sin sak. Mye moro, Dominic, en usedvanlig trivelig kar fra Yorkshire med ører som hankene på Champions League pokalen, dro damer i fleng, mens Marius derimot pådro seg kraftige mengder bråk. En ukjent kraftkar truet vår Exeter Guru med juling både inne i lokalet og etter stengetid. Heldigvis fikk Marius kommet seg unna, bare for å observere et særs blodig slagsmål i nabogata. Ikke moro, dette fikk dog ikke vi andre Norgers med oss. Etter litt sightseeing var det tid for sengen. Romkamerat Marius forsatte å motta trusler om grov legemsbeskadigelse, denne gang om han snorket, så det ble en fin og rolig natt, i hvert fall for meg.



Lørdag startet med lune timer på Ladbrookes. For dem som vet at mitt hjerte banker sterkt for Greyhounds kan det da konstateres at det var tid for høyt blodtrykk, skitne tricks og et enormt nervepress mens tispene løper etter den jævla haren. Oslo gutta var noviser på feltet, og under kvasi-kyndig veiledning av meg fikk de et innblikk i selve symbolet på gangster- sport. Jeg delte villig ut min visdom ( som f.eks. at snusing i gresset er et dårlig tegn, første sving er alfa og omega, Clapham er en fin fast bane osv ) men fikk svært dårlig betalt for ekspertisen. Derimot dro de andre gutta av med den ene seieren etter den andre mens mine kjøtere stadig fant det for godt å snuse litt i baken på tispa foran seg istedenfor å vinne løpet. Særlig Dag viste teft ( og ikke bare å snuse på tisper) og det er vel ikke lenge før Nettavisen har egen Greyhound- korrespondent ? Ryktene gikk om saftige overskudd, hvor mye de egentlig ble gikk jeg glipp av da jeg på det tidspunktet befant meg i minibanken. Sportslig høydepunkt da Water Water tapte på målstreken over 620 meter, lavpunkt da en bikkje måtte bæres inn i avlukket !



Tid for Pre-match øl på The Black Horse, og etter å ha hengt opp to norske Exeter flagg i ølhagen var det tid for å nyte de tre beste timen på hele turen. Jeg tror det var Anders som sa at timene før kampstart er grunn god nok til å flytte til England, og etter hvert som hagen ble fylt opp med kjente og ukjente karer kledd i rødhvitt er det ikke vanskelig å være enig. Optimismen foran en ny sesong steg i takt med alkoholinntaket, og stemningen var lunere enn den luneste lune ost & vin aften. Størst applaus fikk Richard som ankom bare to timer for seint etter å ha strøket skjorta si ! Undertegnede underholdt også med tegn til rødmusset ansikt, men som du vet Anders skyldtes det faktisk bare at jeg lo ! Også mye nyttig Greyhound info, entusiastene Bengt & Jan kan vente seg mange gode tips.



Tid for en kjapp tur på den" nye" Centre Spoten, et nybygget klubbhus i tilknytning til banen. Members only, men selvsagt lå medlemskortene og ventet på oss i resepsjonen. Ikke så koselig ( dvs nedslitt og skittent ) som den gamle, men med potensiale som Marius så diplomatisk uttrykte det. Tid for en liten fotosafari, og bilder av Roger Pyne og Mr. Exeter Gary Nelson er underveis. Godt høyttaleranlegg var det også, og over det ble det opplyst at kampen var utsatt 15 min pga. stor tilskuertilstrømming i borteseksjonen. Passet oss bra, og dermed var vi farlig nær å passere tosifret antall pints før kl. 15.00….



5 minutter før avspark var det tid for å inspisere "memory wall" , der også Exeter City BIL er representert med en stein, og å gjøre det vi var enige om at vi ikke skulle gjøre; svøpe seg i flagget. Vel inne på banen ble flaggene plassert bak målet på Big Bank, og vi fant de faste ståstedene til Alan & co.



Hull er regnet som soleklar opprykkskandidat, har signet 14 nye spillere i løpet av sommeren og viste seg som et meget bra lag. Exeter har skrapt sammen nye spillere basert på free transfers, og har bla "sikret seg" to Plymouth spillere siden sist ! Først og fremst spissen Sean McCarty, en småfeit hissigpropp som fikk to røde og ti gule for Argyle sist sesong. Han og gode gamle Steve Flack startet på topp, mens den gode spilleren Christian Roberts var småskadet og startet på benken sammen med ex. Man.U reserve Tomlinson. I forsvar er velkjente Alex Watson, ex ex ex Liverpool og bror til Dave hentet inn, og sannelig var det ikke City som tok ledelsen ! I det 22 minutt plukket kaptein Jamie Campell opp en løs ball på 10 meter og dundret den opp i krysset. Ah ! Very refreshing.



Tilbake til normale forhold etter en drøy halvtime da en lang cross fra Hulls venstrekant fant innbytter Whitmore, umarkert og med målteft. Likevel uavgjort ved pause og god stemning.

Pauseunderholdningen over høyttaleranlegget var en høydare. Først omstendelige gratulasjoner med det forestående bryllupet til Alan, en håndplukket sang av The Wurzels før jeg faktisk ble gratulert med bursdagen fra Charlotte ! Lykkelig uvitende om dette hadde jeg fått billett og ønsker om god tur i gave fra henne, men takk til Anders & Marius for fin omtanke !

2 omgang tok de gulklede tigerne fra Hull over showet og puttet to mål. Men likevel lovende av City, og det må da være dårligere lag i divisjonen ? God stemning, ikke noe bråk og fine 4600 tilskuere. God synging, men herlige "Cider" er og blir favoritten. Gamle Cowshed har også blitt fin, men 12 raders sittetribune er ikke det samme som en knirkete ståtribune når det gjelder stemning.



Kampslutt og tid for oppsummering på Spoten før utdrikkingslaget til Alan fikk full oppmerksomhet.

En 15 minutters taxitur fra sentrum ligger the River Exe, en sjarmerende kanal som renner ut i den engelske kanal atskillige miles fra Exeter. Ca 35 deltok, alle kjente Exeter fjes, og bortimot alle som var med på Norge -turen i fjor. På programmet var kanaltur en snau time nedover elva.

Litt avventende stemning, men noen fine sanger fra styrbord og vice verse ( " Starboard, give us a song, starboard starboard give us a song !" ) Jeg tørstet etter Roger Pyne sangen, men etter å ha sett Marius gripe til gullrøsten under kampen, - og falle tvers igjennom for en musestille tribune- holdt jeg meg i skinnet. Men fikk da startet " Stand up if you hate stareboard ", og det er jeg fornøyd med.)



Vel framme var det duket for grilling, god mat og ikke minst god drikke. Anders tilsto småfnisende at han var dritings, noe jeg raskt sluttet meg til. ( At han var dritings altså ! ) Planen var visstnok å leie inn en stripper eller fem, men det falt i grus, så underholdningen var egentlig laber når det gjaldt utdrikkingslag.

Men unntaket vil framstå som en lysende stjerne som vil skinne i år framover. Av mangel på annet å finne på ble Alan plassert på en stubbe og tvunget til å drikke en halv mugge med lokal Cider. Ned gikk det, og dermed var det bare for 35 mann å se en vordende brudgom bli blekere og blekere før han etter kort tid lot det stå til med fin høyde på spyingen. Stor applaus for det sofistikerte innslaget.



Båtturen hjem ble selvsagt en hetere affære, og etter å ha plukket opp at Roger skulle få sangen sin så det holdt, var jeg svært forventningsfull da vi steg om bord. Og jada, da vår gode venn entret båten som en uvitende sistemann fikk han passet påskrevet på volum 11…Herlig !! Cider- sangen fremkalte også en tåre. Alan hadde funnet en mikrofon og holdt en søt tale som, etter å ha takket oss for frammøte, utelukkende inneholdt oppsummering av dødsfall blant Plymouth- spillere og tilhengere de siste tiår. Til hans egen store glede fant han fram til flere gode endelikt, heldigvis for oss andre må man ha Mastergrad på Crockford- skolen for å forstå hva han sier. Tara Owens og Anders reddet selskapet med fine, korte taler.

Ved anløp Exeter var stemningen herlig lun, og en Argyle supporter ville hatt like stor sjanse på den båten som Martin Luther King Jr. ville ha hatt dersom han i sin tid hadde dukket opp under fredagspilsen til Ku Klux Klan i Arizona.



Vel framme i byen gikk det mot Timepieces, stedet der Gary Nelson introduserte vodka & Red Bull for 4 nyfikne nordmenn for 5-6 år siden. Stort sted, men personlig ble det aldri noe besøk innefor dørene da været var fint og praten var lun på bordene utenfor. Godprat med bla Paul Garnham, Matt og James- og ikke minst med Tara & Fiona, de to eneste kvinnelige representantene i følget. Ikke guds gave til Exeter supporterne noen av dem, men hyggelige, faktisk så hyggelige at jeg skulle få den usedvanlig fine City skjorta til Fiona uten noen form for motytelser ( Mao min T-skjorte, jeg er da praktisk talt en gift mann selv..) Dessverre falt dette i fisk da vi ble skysset inn rett før stengetid (!) og jeg valgte å påføre Alan varige ryggskader med en sugende beinkrok istedenfor. Stengetid og bare en ørliten tur innom en latino- klubb før leggetid !



Cider-monsteret Vik, nygifte Rikter og Grehound- kongen Dag var tidlig oppe til en bedre søndagsfrokost før vi dra i sluttet følge for å se Exiles i kamp mot Hull supportere. Heltidsinvalide Marius og deltidsinvalide Dag hadde latt skoene bli igjen hjemme, andre lot dem bli i baggen og fikk bare tid til å hilse på en liten jente med seks tær på venstrefoten før avskjedstime og biltur retning London.



Skal hilse til The Bergen Boys fra flere, uten at jeg husker nøyaktig hvem og hva. Bortsett fra Darren som ettertrykkelig hilste til The Spanish Bastard…Men generelt var de utrolig fornøyd med Norge- turen sist sommer, og det er ikke umulig at vi ser dem igjen om et år eller to. Men innen den tid har vel alle som leser dette vært i Exeter opptil flere ganger….



Kristoffer



NB ! Siste nytt! Roger Pyne var med i spørrekonkurranse på ITV på mandag. Det er på tape..

[Tilbake]