Fra Øystein:

Tordag 1. mai

Etter en lei natt på The Generator var stemning i leiren spent med tanke på at Kenneth skulle entre scenen. Allerede tidlig på dagen begynte vi å fabulere om hvilken tilstand han ville komme i når vi skulle møte ham på Victoria. Kenta kom, usedvanlig rakrygget med et lett flir rundt munnen mens han skrøt over å ha blitt nektet servering på flyet. I følge hovedpersonen var det helt uskyldig det som skjedde, men etter noen øl fredag kveld kom den ene snuskete teorien etter den andre frem;
han satt i bar overkropp og brølte på mer øl
han ville danse med den deilige stewarden Ken fra København
han sjekket opp Kaia, den blonde og deilige flyvertinnen, og som nettopp hadde kjent den klamme håndballneven til Kenneth ned langs det venstre brystet
Alle disse teoriene ble selvsagt forkastet av Kenneth, men han om det. (Red. Anm: Mulig det sto noe om "Aggressive passenger when drinking, be extremely careful" i flybestillingen, hvem i allverden kan ha skrevet noe sånt?)
Innen Kenneth landet hadde de tre Utvalgte noen flotte sightseeingrunder i London. Med den gode tiden vi hadde, ble buss valgt som transportmiddel. Men etter å ha havnet i retning Londons nye industristrøk og ikke Oxford Street, der vi i utg.pkt skulle havne, ble tuben valgt resten av dagen.
Reiseleder K. Sandnes loset oss gjennom dagen og viste vei mot sentrale steder som William Hill, Harrods, Brick Lane og currymat (noe vi ikke spiste fordi Jannicke hadde trumfet gjennom besøk på PizzaHut 300 meter fra Brick Lane). En dag i turismens navn mao...
Kl. 1900 entret D'askeland scenen og vi hadde økt gruppen fra 3 til 4. Nå var det bare å drikke mest mulig for å få tiden til avspark til å gå fortest mulig.

Sent, sent på kvelden, etter at pints til 1 pund på The Generator var fortært, dårlig øl på stedet MASH (selvbrygget øl som smakte urin) kommet gjennom de dype kulturelle samtalene med JExeter Exiles John Child og Tom Borten, hørt tidvis herlig lun musikk på 80-tallspub (The Office) og blitt sjekket opp av en dement kvinne i 40 årene, var vi tilbake på hotellet. En gjeng fulle belgierer koste seg på karaoke med gamle schlägere som Living next door too Alice, og undertegnede og sambo tok turen til sengs, vel vitende at både Kenneth og Kristoffer tenke koffert med en gang...
Men, i løpet av natten, på nøyaktig samme tidspunkt "drømte" både jeg og Jannicke underlig nok akkurat det samme. Det vi drømte var dette:

Kris: -Knis, knis, kommer du alene? Ble det ikke noe?
Kenta: -Nei, de gikk på rommet sitt.
Kris: -Da ble det jo ikke noe på deg, knegg, knegg. Du skulle jo bare spurt ***** de.
Kenta: - Ja, men eg gjorde jo det, og de sa nei, knis, knis.

Det som skjedde var ikke noe drøm, det var kun to lett berusede menn som kom inn på rommet samtidig, og som hadde gitt all verdens dårlige sjekketriks fra seg i baren til to amerikanske jenter. Uten å lykkes selvsagt.
Det var mye moro med dette fredagsmorgen...(mao 2 timer senere)

Dagens to høydepunkt:
Kristoffer som ivrig satser 5 pund på et sliten bastard i et Greyhound løp, riktignok favoritten, bare for å se at den taper på mållinjen
En inder på samme sted som setter flere titalls pund på et rulettspill, krysser av for alle feltene, dvs, unntatt et felt, svart 6, og du kan jo tenke deg hvilket felt kulen havnet på...svart 6 selvfølgelig. Der gikk trygden hans i vasken.

Fredag 2. mai

Denne dagen skulle bli en klassiker. Ikke bare skulle vi vende nesen sørover og treffe Pyne og co, men vi skulle få en innføring i kanskje verdens mest lunefulle kortspill; Viggo.
Tog kl. 11 fra Paddington, øl på bordet og en herlig billedrekke på hånden. Turen til Exeter gikk så altfor fort...

Jan og John på Telstar hotell sørget for tak over hodet, før turen raskt gikk til den sagnomsuste puben The Imperial, kanskje verdens flotteste bar (utenom Players Lounge på St. James' selvfølgelig).
Kristoffer var usedvanlig urolig for ham å være, og maste mye på at vi måtte komme oss avgårde for å treffe de andre. (Merkelig, med Roger Pyne, Gary Nelson og Ben Nutter på samme sted!, Red. Anm) Kenneth og Jannicke koste seg litt for mye til at de orket å stresse, og undertegnede var for opptatt med å spille "who wants to be a millionare" på puben. Maset ble ikke mindre etter at han hadde snakket med ekteparet og den urolige nevøen på telefon og fått høre at de var blitt intervjuet av pressen, BBC 5, og truffet selveste Uri Geller.

Timer senere var så og si alle på plass på en pub, med hver sin pint i hånden og stemningen var stor. Litt for stor for Jannicke, som etterhvert måtte ut å rope på elgen grunnet unormalt stort alkoholinntak og tilsvarende lite matinntak. Sånn går det når jenter er med gutter på tur... Gjett om hun fikk høre det resten av oppholdet. Et lite snev av en rap eller et hosteanfall, så var alle på pletten for å spørre om hun skulle spy.

Sist vi var i Exeter, hadde vi en vandring langs den store katedralen, men denne gangen var planen en litt annen. Exeter by hadde fått sin første strippeklubb, Yes bar, og på nærmeste seterad satt 6 nordmenn- og kvinner i en to-seters sofa med beina i kors og lot øynene leke på ungpikekroppene som svingte seg rundt stålstangen på scenen. Absolutt et sted å anbefale for neste tur...

Kvelden ble lang, med mye diskomusikk på Warehouse, isbitkasting på Kenneth, redbull og vodka og enkelte kjente etterhvert at hormonene som hadde svulmet opp i kroppen etter besøket på Yes bar, måtte få komme seg ut. Noen gikk til hotellet, mens andre fant det for godt å sjekke opp svenske damer... Og uten å si for mye, så endte noen av oss alene på hotellet til Jan og John og gledet seg stort til bryllupet og kampen neste dag.

Dagens to høydepunkt:
Kortspillet Viggo!
Kortspillet Viggo og Roger Pyne.
Øystein

[Tilbake]