Hallo!!
snart en maaned er gaatt siden turen, akkurat passe tid for referat:alle bagateller og dryge perioder paa iskalde
togplattformer er glemt, mens tyggegummi-paa-buksa episoden fortsatt kan beskrives i detalj.

Bengt var daghavende dag 1, myndigheten ble overfoert ikke helt paa slaget 24 under kaotiske omstendigheter
paa studentfest i Colchester. Sandnes var etablert seg som et solid anker i baren, mens Bengt,Vidardo og jeg
var hoeyt og lavt i festlokalet. Bengt arrangerte nachspiel paa felleskjoekkenet/stuen i studentblokka, der
gjestene fra Norge og et par narkomane hybelboere utfoldet seg i idrettene fotball, rugby og avslutningsvis
cricket med en bloetkake som ball.En nesten-ulykke da undertegnede la alle kreftene i et svingslag med cricket-
balltreet samtidig som Kristoffer boeyde seg fram for aa telle aarringene, ellers var alt fredelig helt til
formiddagen etter da korridorens festbremser trommet sammen til oppvaskmoete for aa diskutere Bengts
framtidige status som leietaker.
Hybelen til Bengt var omtrent 10.5 kvadratmeter stor, og tre overnattingsgjester maatte med sterkt nedsatt
vurderingevne velge sengeplass for natten, et valg som kanskje kan bidra til aa gjoere leseren bedre kjent med
turdeltakerne.
Bengt holdt paa sin rett til fritt aa disponere sin egen seng, et klokt valg, ikke ekstremt gjestfritt, men sett i lys
av gjestenes herjinger i bestestuen...
Vidar fastslo raskt at sengen tilhoerte hybeleieren, og foretok et enkelt, rett-fram valg ved aa legge seg strak
midt paa gulvet, med gulvteppet, gjennomtrukket av 40 aar med studentmoro, som sutteklut.
En Kristoffer med hjemlengsel overrasket ved aa oppsoeke Bengts armkrok i den 60 cm brede sengen.
Koselig og trivelig, og han vaaknet uthvilt. Undertegnede sjekket inn paa Bengts
nybonede skrivebord, med fasiliteter som en skrivebordslampe, et lite bibliotek og en blyantspisser i umiddelbar
naerhet.Bryllupsbildene paa oeverste hylle skapte en hjemmekoselig stemning, nettopp hva travle forretningsfolk
setter pris paa.Uforsvarlig plassering av tegnestiftboksen trekker dog noe ned. 4 av 5 stjerner.
Ved hjelp av en del flaks manoevrerte jeg de to andre tidsnok til Colchester togstasjon, ombord paa toget broet
Viggo oppgjoerene loes, bare avbrutt av Trolley-bestilinger.Klimaks ble naadd da Kristoffer, lovlig hoeyt oppe
etter et par seiere paa rappen, satte boksa fast i en diger klyse tyggegummi. Med vanilje/jordbaer krem fra
bloetkake-ballen og tyggis paa boksa, uavbrutt knising og med et krampaktig grep om sin utdelte kort-spill-
haand i Viggo, et spill
hakket mer komplisert enn vri-aatter, saa mannen ut som han var i barneselskap. Et par stopp senere var det
tid for Alle Konkurransers Mor:Spisekonkurranse, der Vidar tjente 20 pund paa aa spise tre bananer paa ett
minutt. De ufrivillige apelydene under de siste bitene forsvarte investeringen.

Saa var det tid for aa stramme seg litt opp og sjekke bukse-pressen for vi ankom Monmoore Green, Greyhound
bane i wolverhampton. Pensjonister i merkelige habitter var i stort flertall blant ca 150 tilskuere, for mange virket
det som ikke gamblingen men Idretten, de olympiske idealene, kappestriden mellom 6 livsfarlige gneldrebikkjer
var det man var kommet for aa oppleve. Med 20 minutter mellom hvert loep som tar omtrent ett minutt var det
god tid til aa suge inn atmosfaeren, bestille oel og bla i programmet.
Men idyllen kunne fort blitt oedelagt, pga Vidars manglende kjennskap til en av norsk idrettshistories stoerste
idioter:den overivrige fotografen som blendet Hjallis med en blitz saa han falt under Oslo-OL.
vidar monterte super-blitzen, anti-roede oeyne blitzen(den som blinker en masse ganger foer hovedblitzen)paa
sitt eldgamle kamera og travet mot indre bane, for aa lene seg over rekkverket aa fotografere bikkjene paa 10
meters hold. kristoffer avverget katastofen ved aa peke paa det strenge forbudet mot all fotografering, noe han
angret veldig paa sekundet etter, da han innsaa hvor moro det hadde vaert aa se Vidar bli kjeppjaget fra banen
og gaatt inn i greyhound-historien som mannen som spolerte Moonmoore Green 15.23 -loepet.

Paa kvelden dro vi til Liverpool og bodde tradisjonen tro paa YMCA, vel framme der var det et saa unisont
oenske om aa gaa ut og drikke oel, at daghavende-funksjonen ble nesten overfloedig.Kl 24 overtok Vidar.

Fotnote: Manchester kl 0300,mandag, paa vei hjem.Vi hadde reket gatelangs en stund, men klarte etterhvert aa
lure oss inn i en hotell-lobby. Tykke gulvtepper, Chesterfieldmoebler og widescreen TV med helgas
fotballhoeydepunkter gjorde dette til det perfekte venterom foer vi maatte ut i kulden og ta morgentoget til
London. jeg sov halvveis da jeg kjente at jeg kanskje maatte spy,antagelig noe jeg hadde spist som magen ikke
taalte.Dilemmaet var: Staa opp for aa finne et toalett, eller sitte i denne veldig gode stolen.Jeg lukket oeynene
og haapet det beste, men saa plutselig gikk det galt og vi maatte roemme paradiset foer nattevakten fikk tak i
oss. dette beklager jeg paa det sterkeste overfor de andre turdeltakerne.


er ombord paa cruisebaaten igjen naa og vi spiller fotball her en gang i uka, paa Nassau Stadium faktisk, fint
stadion men i forfall siden
engelskmennene dro tidlig paa 70-tallet. Sist fredag var det kamp mot Donald og vennene hans fra cruisebaaten
Disney Wonder. Dem stilte med mange engelskmenn og italienere og endel soeramerikanere, hos oss var
samtlige fra de karibiske
oeyene minus en fra Canada og meg. Vi var dessuten svekket fordi vaar 18-aarige superspiss fra Trinidad og
Tobago, den nye Dwight Yorke, meldte et gyldig men akk saa uglamouroest forfall foordi han maatte bli igjen
ombord og ta oppvasken.
sett med Bergen-Bedriftsfotball-Brillene paa var dette en veldig merkelig kamp. Paa Slettebakken moeter folk
opp, gjoer jobben,holder kjeft, spiller 90 minutter og drar hjem i ordnende former..Her var alt i opploesning fra
start til maal.Krangel mellom lagene, med dommeren, innad i hvert lag, evig diskusjon innad i forsvarsfireren om
hvem som egt spilte forsvar, haandgemeng mellom spissene i spissduoen.Og hver eneste gang man hadde
ballen ropte minst 5 medspillere i kor:LEND ME DA BALL, MON!!!
han som hadde ballen forsoekte uten unntak paa:
1 Aa score
2 Aa sende avgaarde en 70-meters, maalgivende pasning
3 aa drible av en mann
To minutter foer slutt ligger vi under 2-1, men har
frispark ved cornerflagget. (Herfra gaar alt i sakte film).forsynet sier meg at samtlige spillere paa vaart lag
kommer til aa proeve aa vaere foerstemann som naar ballen i lufta. Og ballen daler riktig nok ned paa foerste
stolpen, der vi har 7-8 fysisk STORE spillere som stiger mot ballen for aa faa utligna mot det jaevla Mikke Mus-
laget. Og som alltid i slike situasjoner detter ballen etterhvert ned paa BAKERSTE stolpen. Disney har trosset
Arne Scheies raad om aa alltid ha etpar mann paa stolpene, men undertegnede staar klar, og DUNDRER
ballen i nettmaskene!!! (dvs det var ikke nett paa maalet, saa ballen trilla ned paa hovedveien med en haug
smaaunger loepende etter). Tiden sto stille en stund, men kom til meg selv da jeg kjente at kroppen ble litt
most i en klynge av jublende medspillere.Det ble 2-2 tilslutt og alle var enige om at neste gang skal vi slaa dem.

Til Kristoffer: Send referat fra turen snart!
Til alle: ha det bra

jan



Sat 26 oct, 2002


Jeg var heldig som fikk være daghavende på lørdagen. Det første jeg gjorde i min nye rolle, var å innvilge en times tvungen hvile på grunn av en sen fredagskveld med Jan som ivrig daghavende. Det var mange følelser og tanker som troppen trengte å bearbeide. Etter reveljen gikk, tok det ikke mange minuttene før de ferske rekruttene Jan og Kristoffer lærte seg tituleringen av dagens daghavende. Etter et par repetisjoner av ” De Herr Kjære Daghavende” var rangordningen på plass. Jan som hadde med seg en bag på størrelse med en middels stor toalettmappe, så det nødvendig å vaske fredagens lånte byantrekk.

Jeg hadde på forhånd ikke gjort de store forberedelsene hva gjaldt detaljer. Flere løsningsprinsipper ble vurdert, og jeg fant en fin mellomting mellom ”la det skure og la det gå- prinsippet” og hardt diktatur. De sier seg selv at det ikke er enkelt å følge en slik plan ,da rebellene Kristoffer og Jan stort sett gjør hva de vil.

Det store høydepunktet på dagsplanen var Liverpool- Tottenham kampen. Jan som på forhånd hadde fått jobben med å skaffe billetter, hadde ikke fått kontakt med billettluka på Anfield. Det murret misnøye i gruppa, men vi tok selvfølgelig sjansen på å oppdrive billetter i svartebørsmiljøet rundt Anfield. Vi startet ivrig i en lett spissrotformasjon med Kristoffer foran. Innad i gruppa ble det fantasert om at vi så rimelig farlige ut med den hvileløse gangen og den lutrygga holdningen, men imaget brast idet Jan ble latterliggjort av en lokal hooligan på knapt 12 år. Vi fant kjapt ut at det var selgers og ikke kjøpers marked denne dagen. Vi begynte med ” do anyone have some spare tickets”, det gikk over til ”spare tickets”, mens vi tilslutt bare orket å stotre frem ”tickets” (noe som selvfølgelig fikk andre billettkjøpere til å tro at vi satt på alle svartebørsbillettene).
Etterhvert innså vi at det var umulig å få billetter til mye under 100 pund, men litt ut i kampen snappet rekruttene opp et rykte om at det ble solgt uavhentede billetter i billettluka. Etter litt frem og tilbake fikk vi fatt på to billetter til kampen til ordinær pris. Jan tok kjapt lojalt på seg jobben med å stå over kampen, han tenkte allerede på søndagens kamp med Everton. Mens Jan tok taxi til det luksuriøse herberget, fikk Kristoffer og jeg plass rett bak målet på rad 6. Det ble en herlig kamp med to frekke Liverpool-mål. Murphy satte et skudd i høyre kryss, mens Owen ordnet straffe etter en frekk finte og tunnel på en av de mange svimle Tottenhamforsvarere. Ballen ble selvfølgelig satt sikkert i mål av Owen selv…..

Det bar rett på byen etter kampen. Dagens høydepunkt kunne ha kommet idet Jan vurderte å vise seg i bare underbuksa på et utested de ikke godtok olabuksa hans. Han trakk seg i siste stund. Kveldens høydepunkt ble isteden da de dro igang ”take on me” på Cavern og Kristoffer vrengte av seg ullgenseren for å vise snøfriskskjorta si. Det utspant seg en herlig nasjonal glede på dansegulvet, mens flere av de lokale nynnet med.
Kristoffer hadde hele dagen dagdrømt om et sted som het Magnet, og etterhvert gav jeg etter for presset og innvilget en tur til stedet. Stedet hadde et frekt interiør med lett gyngende musikk. Kristoffer gjorde seg kjapt sosial på dansegulvet, men kontakten ble brutt idet en venninne falt om i epilepsianfall på dansegulvet. Jan var hard på flaska, og en periode hadde han det meste av ølet på den nyvaska t-skjorta. Etter en kjapt stabsmøte fikk stedet terningkast 6 og stedet kan da anbefales på det frekkeste.

Klokka 23.59.59 ble daghavendevervet på formelt vis gitt en utålmodig Kristoffer.



De Herr Kjære Daghavende

[Tilbake]