TORSDAG - MORTEN:

Kikkoman i SOHO.

Etter en hektisk dag på jobb nådde jeg såvidt flybussen. Der traff jeg Jan "the Sailor" og skjønte straks at det bare var å glemme jobb og deadliner for nå hadde vi "kastet loss". Jan iført taktikktavle, homemade skipssekk og pass satte så gode vibber i kroppen at jeg virkelig begynte å få troen på at det var snop i vente. Etter en noe kjedsommelig busstur der samtaleemne stort sett gikk på Jan The Tailors forklaringer på hvordan han hadde vokset tråen i skipssekken for at den ikke skal råtne... kom vi omsider til Flesland... (ikke misforstå, det var interessant og Tailor-Jan kan sine saker med nålen).

Vel framme i tax-freen traff vi resten av bergensdelegasjonen... etter kraftig hamstring av kilovis med norske sixpacker (som skulle følge oss som en mare i dagevis.) baret vi opp i påvente av take-off.

-en noe lei forsinkelse resulterte i noen ekstra bayer og gammel dansk på Kastrup... dette så ut til å hjelpe flyskrekken av Rossi som faktisk kunne applaudere sammen med Daskeland og undertegnede ved touchdown Heathrow. Om det var Baily's og øl eller alt maset til Daskeland som gjorde susen vites ikke, men Rossi berømmet turen som den nest mest behagelige flyreisen i hans minne.

Tuben til Kings Cross med påføgende trasking til The Generator var ikke det morsomste på turen, men greit å få med i minneboken. Etter en kjapp innsjekking bar det avgårde til Suite ditt og datt... og så rett i baren der Kristoffer og Jan Robert allerede lyste som to ikoner i neon.

Karaokekvelden på the Generator huskes vel best med at Rossi grep sjansen som en håpefull Idoldeltaker og rautet "What a wonderfull world" til publikums store begeistring. Tøft gjort Rossi!
Mens undertegnede drakk seg kraftig opp var det skjult agenda blant "bermen" på antakeligvis drikke seg ned... for ut på byn var det bare Jan, Frodo, Kristoffer, Rossi og Morten som kravlet. Jan "ville se noe skikkelig rompe" og turen bar til SOHO...

Kjempetur!!! virkelig - Langt på natt, allt var stengt utenom en Kinasjappe som serverte 5 retter: nammenamm for 5 sultne "førstereisgutter" i SOHO. Det ble med Wang tang soup (som det forøvrig så ut som kokken hadde ejakulert i), sur søt og noe andre greier som det kunne spises ris til. Desserten var det Kristoffer som sto for: Via et finfint cricket-bowl fikk Jan fronten dekket i Kikkoman Soyasaus... vakkert men lite populært blant betjeningen. Kris ble pålagt en bot på 1 pund for dårskap.
De 3 muskedunderene; Frodo, Rossi og Morten cabbet hjem, mens Jan og Kristoffer gikk off lisence... Vel i drømmeland tror jeg kvelden ble avsluttet av to fnisete dårer som elegant kjørte en flåsete practical joke og snappet skoene til tre av de som ikke syndet. (Kenneth slet litt på labbelsten fredag morgen.) Undertegnede karakeriserer forsøket som lett tåpelig, ettersom payback planlegges over tid via en terrorcelle i Vadmyra.

Morten Dasajev

................

Sagaen fortsetter, her er fra en av de legendariske dagene i Exeter Norges historie; selveste Cricketdagen!
Forfatter er mannen med de tunge krøllene; Erik Rossi Rygge.

FREDAG- ROSSI:

Hei på dere!

Som førstereis ser jeg det som en ære å skrive referat fra fredagen fra den herlige Exeterturen.
Jeg sliter for tiden med en lei samonellainfeksjon som jeg ganske sikkert har fått på denne turen. Dere som var med å spiste i Chinatown natt til fredag og/eller spiste halvrå kylling på Topshamturen rådes til å følge med på konsistensen på bæsjen deres fremover!

Etter å ha forlatt The Generator skulle var målet å finne en ulovlig nattklubb (som JJ sa det) I mangel av SofistiCats endte vi først opp på en hotellbar der vi betalte 7 pund hver for 15 minutter med rot! Deretter ble vi sultne og vi endte opp i Chinatown der ølet smakte piss, og maten så ut som den var resultat av en håndjager fra kokkens side. Tre av oss forstod hintet og tok pirattaxi til The Generator, mens Chris og JJ fortsatte den evindelige jakten på ulovlige nattklubber.

Fredag
Morgenen kom raskt og ubarmhjertlig. Noen leita etter sko mens andre inntok flytende frokost i form av Jameson. Etter en omvent høytrykksspyler av en dusj på The Generator skulle metropolen forlates til fordel for tog, øl og Exeter. Jan prøvde å gjøre taxituren til Paddington, og togturen til en overlevelsestest i evne til å takle andres kroppsgasser.

Frode pekte seg tidlig ut som dagens mann der han helte ned whiskey og nøt teletubbieslandskapet ut av vinduet.

Cricket
Må innrømme at jeg var en av de mer skeptiske til Cricket på forhånd. Trodde dette var en idrett for indere og pakistanere, og ikke for staute nordmenn (og kvinne). Det starta da heller ikke spesielt bra på oppvarminga. Tror ikke akkurat at London Exiles skalv i cricketnikkersene sine når jeg for tredje gang kasta ballen over nettet!

Kampen var i gang og jeg ble som fortjent plassert ca. 50 meter ut i det sørlige hjørnet av banen med mine fotballsko! Her stod jeg å så engasjementet stige i takt med at dere forstod mer og mer av spillet. Jeg skjønte fortsatt ikke en dritt! Etter øl- og ciderbreaken (eller teabreak som det også heter) skulle to og to inn å slå (og løpe). De andre kunne sitte å nyte det hele med en pint fra sidelinja. Plutselig gikk det opp et lys for meg også, og derfra og ut ble cricketen en av turens høydare.

Kampen stod og vippet. Vi trengte to fattige poeng for å vinne tidenes første norske cricketseier. Etter en kort overtalelse stepper Jannicke inn som siste nordkvinne. Tiden stod stille da hun kom i mot meg med kombinerte legg og lårbeskyttere. Hvisking på tribunen fra smånervøse lads fra Norge som drømte om tidenes sensasjon på cricketbanen. Kampens siste kast, et vanskelig curvekast mot venstre med stø kurs mot pinnene (eller hva det heter). Men Jannicke treffer. Jeg står i noen hundredeler og lurer på om hun traff godt nok (Jeg hadde ikke helt fått med meg at det var kampens siste kast!). Jannicke skriker og pisker meg over banen.
Jannicke og Norge vinner, og jubelen står i taket.

Kamp to taper vi knepent mot et profesjonellt lag fra exetertraktene så det gidder jeg ikke å skrive noe om!

På premieutdelingen rasker vi (dvs. Jannicke (beste spiller), Øystein (beste kast) og André (beste treff)) med oss det som er av premier, bortsett fra den ubetydelige turneringsseieren!
Øvrige høydepunkter fra cricketen:

· Andrés slag (6 poeng) over hele banen og vel så det.
· Jans kattevending i lufta da han baklengs snubler i cricketpinnene.
· Morten og Frodes konfrontasjon etter uenighet om hvem som skulle løpe og ikke. Cricket som gentlelmanns sport har sjelden vært mer trua!
· Øysteins utallige treff på pinnene med en herlig kombinasjon av håndball- og cricketkasteteknikk
· I all beskjedenhet: Rossis fantastiske (og eneste, tror jeg?????) polen på norsk side.

Jeg har sikkert glemt noen høydepunkter så resten får dere fylle inn selv!

Legends
Mens Jannicke gikk på hotellet for å hvile ut etter seieren på cricketbanen, gikk resten av gjengen for å høre Exeters City FC store sønner (dvs. bestefedre) fortelle skrøner om livet på og utenfor banen. For meg, med mine begrensede historiske kunnskaper om ECFC legender, ble høydepunktet skotten som klarte å gjøre om alle klassiske rasistvitser i boka, til å gjelde engelskmenn. ”What’s the difference between a dead dog and a dead English football supporter in the road? There are skid marks in front off the dog.”

Darren Rowbothams beskrivelsen av Steve Flacks kjønnsorgan var også inngående. Alle som her ble nyskjerrig kan kontakte Marius som neste dag gjorde alt for å få et glimt av det majestetiske lemmet.

Vi fikk også en tåre i øyekroken da Darren Rowbotham la ut om skaden som ødela en stor fotballkarriere.


Noen ble nå så mettet av inntrykk at de måtte på hotellet å bearbeide dagen. For å sikre et par timers søvn kastet jeg inn håndklet. Jeg skulle tross alt sove en meter fra nazisnorkeren Jan Robert og jeg fryktet også at D’Askeland skulle nedlegge en ”heldig” Exeterdame over meg i en vaklevoren køyeseng!

Ryktene om byturen nådde meg neste dag. Frode bekreftet nok en gang seg som dagens mann med sitatet: ”What’s going off?”. D’Askeland ble bare Askeland som så på mykporno på TV.

Mvh.
Rossi

................

LØRDAG- CHRISTIAN:

Matchday!!!

Slitne lads våknet opp til sin første frokost på Telstar hotell. Ikke akkurat tett med norges nede i diningsalen til herr og fru Bucket men ifølge ryktene var vi i det minste representert. Lun takeaway frokost på balkongen til rom 8 i strålendes sol ca kl elleve. Snorkerommet med Kenta i føringen kom tuslende etterhvert og balkongen nådde raskt sin kapasitet. Seks klamme geezers på 2.5 kvadrat var nok til sikre mye ufrivillig hudkontakt. D`Askelands medbrakte gin ble åpnet før siste baguettbiten var nede og Kenta ble umiddelbart lansert som kandidat til dagens mann.

Mens den tilbakelente delen av laget holdt fiesta gjorde resten seg travle med sightseeing i Exeter Rock City. Etterhvert nærmet klokka seg kamp og møteplassen for predrinking var puben The Black Horse. Herlig stemning da vi kom dit og etter et par pints og mye knipsing og fnising fra Kenneth var humøret til ladsen på topp. Faktisk kanskje høydepunktet på dagen akkurat denne timen. Alle var så utrolig optimistiske og glade og ingen kunne se for seg noe annet enn gull og grønne skoger. Noe før to travet vi av gårde mot St. James' Park og den store bataljen om Conference League promotion.

Nå skal det jo sies at undertegnede ikke hadde sett hverken Exeter real time eller noe annetsomhelst som har med non-liga å gjøre så forventningene var av noe blandet karakter. Men all tvil forsvant da vi entret en fullsatt stadion via Players Lounge. Fantastisk atmosfære på tribunene som omringet et herlig grønt gressteppe. Var herlig å tenke på vi skulle spille her selv dagen etterpå, selv om banens størrelse levde opp til sine rykter som en av de større. Vel, det ble ihvertfall to timer med intens spenning og flere opp og nedturer enn det er på syvfjells turen. En deilig scoring av Jamie Coppinger tidlig i kampen sørget for ekstatisk stemning på Big Bank med påfølgende tilskuerras startet av hvem andre enn feirehøvdingen J.J. At et par småunger fikk seg et traume for livet og pacemakeren til gamle John Smith stoppet noen sekunder hadde ingen betydning. Barnet lå under samtidig og verden var et deilig sted. Men vi var vel aldri i himmelen lenge om gangen. Mål til Accrington. Mål til Exeter. Mål til Accrington igjen. Mål til gudvethvem i andre avgjørende kamper rundt om i England, før flackflackattack ordnet spikeren i kista for motstanden på St. James'. Men det holdt dessverre ikke med seier selv om vi sang City till I die i dur og moll. Aldershot tok poenget for mye, selv om en Twatty McStupid et sted på banen satte ut rykter om promotion som igjen utløste kortvarige jubelscener etter kampslutt. Slukøret tuslet vi etterhvert opp til Players Lounge igjen for en kort prat med Steve Flack samt utdeling av pris til Marius.

Men ekte lads gråter sjelden lenge og vi hadde et tog + en båt å nå. Stor var overraskelsen da vi kom ned til perrongen og Frodo, Sognekongen selv sto festklar i ekte 007 antrekk. Dagens mann fra fredagen hadde tydeligvis ett og to ess i ermet enda! I løpet av togturen ned til Topsham var nederlaget nesten glemt og humøret var på topp igjen sammen med Kentas solbrente knullerufs og Kristoffers cheeky dobbelhake. (Å din frekking! Red.) Et par romøl (jada Jan, romøl kan jo være øl satt på hotellregningen men kanskje ikke når vi er på en pub uten tilknyning til hotellet...) på Topshams svar på Aker Brygge evt. Verftet samt noe seksuell trakassering fra svært usjarmerende fulle lokale damer var opptakten til den korte men sjarmerende båtturen over til Turf Locks. Jan sjanglet frem til styrehuset (!) med ambisjoner om å namedroppe seilesjargong pluss fortelle sjørøverhistorier fra Karibien men nådde vel bare et par innøvde sjekkelinjer til vår kvinnelige guide før turen var over.

Turfs Lock var en lun liten feriehavn men ladsen var sultne på annonsert grillmat og brydde seg egentlig lite om lokal topografi. Kyllingen kom til slutt og travle pølsefingre gribbet til seg det de fikk tak på. Hadde man vært halvparten så ivrig hadde man jo unngått halvgrillede kylllingbryst og dermed redusert faren for salmonella. (Hører du Rossi? Red.) Etterpåklokskapen ble imidlertid skyllet ned med flere enheter lager, bitter og cider. For min egen del ble denne lille utflukten en herlig mulighet til å bli kjent med Exiles gutta. Det var en sinnsyk bra gjeng og hele turen satte jo Marius sine ord på legends night om vennskap ut i praksis til 20 i stil. Turf Locks ble avsluttet med nattbad og påfølgende badetiss på Kenneth og Jan. For engelskmennene ble bleke nakne rumper og det faktum at to twats fra landet der nord badet i en elv som er dumpeplassen for avføringen deres en lun historie å fortelle til venner og familie.

Tilbake i Topsham sjanghaiet vi første og beste buss før kursen ble satt mot exeters famøse uteliv. Warehouse var stedet der resten av pund og pence skulle brukes på drikkvarer. Flesteparten av Exiles gutta hang seg på og med neste dags turnering i minne ble taktikken som skulle sikre suksess lagt. Steve McCaffrey skulle til pers og enhver nordmann kjøpte en enhet alkohol til Stevo hver gang man selv var i baren. Ble en herlig kveld med allsang til Aha og luftsynth fra Kristoffer og Øystein til Final Countdown. Vet vel egentlig ikke hvor full Steve ble men ingen av gezeerne fra Norge la inn noen taktiske grep med tanke på egen form dagen derpå. Tilbake på hotellet tikket det inn dramatiske vendinger i kampen om dagens mann. D`Askeland hadde noe overraskende tapt på målstreken. I løpet av Øysteins siste tur på dass hadde Roger Baluba (Walube, Red) tatt plass ved siden av Knirkeland som ikke trengte å være langt ute med nesegrevet for å konstantere at John Holmes, pornobransjens svar på Sergei Bupkas stav, var grundig slått...



Christian - Exeter rookie og yngstemann i saueflokken -

............

Referatet ruller ujevnt og vaklende videre, denne gangen er det Sognekongen Frodo (Turens ikon, ivrig smågalopperende lett småsnøftende av sine egne "morsomheter") som har gjort seg flid med fargestiftene og klort ned noen setninger, der særlig nynorskreformer når det gjelder stor bokstav er brannfakler i språkdebatten.

For de som ikke henger helt med, det dreier seg om dag 4 av Exeterturen i mai til 15 nordmenn. Frodo tar for seg søndagen, dagen da vi spilte Trust Cup på selveste St. James' Park med Flack som dommer. Take it away Frodo:

Søndag!
vakna av mortens mobilalarm og merkar med ein gong at Brian Cloughs triks med
å drikke seg snydens kvelden før viktig matchdag ikkje fungerar for alle.når eg
kikkar på nabosenga blir det bekrefta. at det snorkande, slevande og mummlande
vesenet var det nærmaste sør-england har vore travolta for kun få timar sidan
er utruleg. sjølv skreller eg av meg restane av 007 outfiten,kjenner etter at
nattens kilo m fish'chips og king size kebab sit godt i halsen,kastar eit langt
blikk på jameson og tuslar i dusjen.etter dusj og vegg-til-vegg morgen toalett
seier vesenet at han har stillt alarmen feil; ein time for tidleg.strålande.

etter ein solid frukost av 1l kaffi og 1l vatn går vegen til stadion.litt
spent, men når klokka blir 5 på avspark og me framleis manglar 4-5 mann merkar
eg roen senkar seg;dette er jo akkurat som på slettebakken.

1.kampen vinn me 1-0 etter at jan robert i pollen rus plasserar ballen i
lengste.flott mål.me har spela ein bra kamp.forholda(varmt,gras og opplading)
teke i betrakting.nordnorge Chris imponerar stort på høgre backen.

2.kampen vinn me 4-0 etter mål av kenneth(i eit tidleg stadium av elefantmannen
skalle),rossi og to fra JJ(Jay-Jay?)!nok ein solid kamp av norgers.s.flack
dømmer.etter utallige etter kvart nesten litt ubehagelige oppfordringar til
alle døgnets tider trekker eg fram kristoffer sin dribleserie m innlagt tunell
som han avsluttar m innlegg til rossi som faktisk headar i mål.er det siste
exetermål av ein spiss så langt i sesongen?

3.kamp tapar me 0-3 etter tre min. kollektiv svikt midtvegs.det som er verdt å
merke seg fra denne kampen er at ingen norgers kjem nærare stoppar walube enn
5m.kanske ikkje rart etter helgens avsløringar etter nitidig, men sjølvsagt
uhyre diskre, etterforsking fra hercule sandnes' side.

etterpå er det utdeling av pokalar og fotografering med og utan flack(kven har
bilda,forresten).sermonien blir liten samanlikna med med laurdagens feiring av
ikkje å nå play-off, men dette blir heldigvis aldri flaut.heller litt rørande
og vemodig. ein verdig avsluttning på det offisielle programmet for denne
fantasiske helga.Christian og Jan Robert tek hastig avskjed i garderoben.

så blir det togtur til london.søndagskvelden i verdensbyen blir brukt på ymse
måtar og med ulikt resultat.nokre kosar seg på strippeklubb,mens andre igjen
kosar seg i luton.men tilslutt, når det første dagslyset finn vegen inn
gittervindaugene på generator ligg samtlege under dynene og snorkar.

frode(skreiv sjølvsagt dette umiddelbart etter heimkomst mandag, mens han enno
var prega av nerver,angst, jet-lag og minnet av kenneths skalle uten caps på
flyet heim!)

.................

Jan runder av seansen, og kårer samtidig vinner av Johnny Harstad prisen 2004. Siden han sitter på en amerikansk cruisebåt og skriver, er det få tegn til æ-ø-å. Men sterke antydninger til krampelatter. JJ:


yo!
referat fra siste dagen paa exeterturen

mandag i London:
det var veldig, veldig moro lenge, men saa var det til de grader slutt..
00:00 - 03:15 :klokelig nok bruker det tallmessig, fysisk og mentalt sterkt reduserte reisefoelget tiden til konsum av ytterst kostbare nattklubb-drinker.
03:30 - 03:35 : Kristoffer overrasker ved aa demonstrere at han fortsatt har mer krutt paa lageret; ved ankomst herberget the Generator fyrer han loes mot personalet, angivelig for sendrektig kundebehandling ved resepsjonen. Som gull-medlem i Generators Premium Plus -klubb for gode kunder, etter flere overnattinger foer og etter den "offisielle" delen av exeterturen,var vel denne reaksjonen helt paa sin plass.

resten av mandagen....;alle som har studert en minstepensjonistforening paa utenlandstur har observert foelgende mht regler og atferd:
det er tryggest aa holde gruppen samlet til enhver tid
alle innkjoep av billetter maa gjoeres i fellesskap
stol aldri paa togtabeller og annen skriftlig, lett tilgjengelig informasjon. Spoer dem som jobber der oftest mulig, bare for aa vaere helt sikker.
det er lurt aa beregne god tid, man boer moete paa togstasjonen senest halvannen time foer toget gaar
spill paa spillautomater, tombola,lotteri, hester og greyhounds er spennende. Nesten for spennende til tider!Dog kan kaffeautomatene paa steder som tilbyr slike adspredelser, vaere svaert kompliserte.Betjeningen kan da spoerres til raads.
innsatsen paa hvert enkelt spill maa aldri overskride 10 norske kroner, slik at det blir moro lengst mulig for pengene. Man har god tid.
skjelvende Alzheimer-hender som knoter med kaffekoppene og skillemyntene og spillkupongene og billetten hjem
hjerte- og hjerneflimmer ved alle anstrengelser
hyppig hosting&harking
opphovnede, rennende&roedfargede neser
ved restaurantbordet snakkes det lite med hverandre. Monologer preget av selektiv hukommelse dominerer.Saerlig egeninnsatsen i tidligere fotballkamper forherliges ("hvordan kunne jeg, som exa's toppscorer i turneringen med mine to maal, bli satt paa benken til den avgjoerende kampen???det kommer jeg til aa lure paa til jeg gaar i grava")
frasen "naa skal det bli godt aa komme hjem til Norge" hoeres oftere og oftere.
i say no more....

jan
helt til slutt: Paa togturen til london soendag ble Mr. Askeland tildelt Jonny Harstad prisen for 2003, av undertegnede, som vant prisen aaret foer.
Juryens begrunnelse:
Fotball-Norge aaret 2003 ble som kjent preget av to store skandaler: Slagene i Drammen(Carew/Riise), og Fylleslaget paa Voldsloekka(Askeland).
Ut i fra lesing av tidligere eposter i sakens anledning ble valget enkelt.
Ikke siden ronaldo spilte playstation hele natta foer VM finalen har verden sett maken paa kampoppladning.Ogsaa herlig aa notere at skandalen rullet videre i dagesvis, inkludert oppvaskmoete med manager Sandnes.
Gratulerer!

[Tilbake]