Nyttårsappell: Hold av 23. mai 2015!

Vi skriver nyttår, og vi skriver et nytt kapittel i Exeters historie. Denne ganger av den hyggelige sorten.
 

Det er tidvis deilig, men oftest vondt å være fotballsupporter. Med Exeter City Supporters' Club of Norway sin store andel av supportere lokalisert i Bergen er det lett å få gehør for slike påstander her, men det er pinadø ikke mye lettere å være Exeter-supporter enn å holde med et rødt og hvitt lag på nivå to i Norge.


Det har sannelig 2014 vist, men for en måte å avslutte året på!

I det jeg setter meg ned for å skrive disse linjene kommer nyheten om at Matt Grimes, tenåringen som ble kåret til Citys beste spiller i fjorårssesongen, har blitt snappet opp av Swansea for drøyt 20 millioner, norske kroner. Tygg på den. Når hørte du sist en norsk spiller bli solgt for en slik sum (gitt at Jim Solbakken ikke satt på alle sidene av bordet)?

Matt Grimes - med Glenn Hoddle og David Beckham som sine angivelige foreldre - har vært en ordentlig luring i år, noeYoutube også vet å sette pris på. Gutten kan slå frispark, men så mye mer enn det, og det er ikke overraskende at han nå går til en anstendig Premier League-klubb. Vi sitter igjen med 3,5 ganger så mye penger som vi noen gang har fått for en transfer tidligere (Buster Phillips til Manchester City i 1995), og det er penger som kommer godt med.

Exeter fikk Barca-straff
For, som vanlig, økonomien er ikke så mye å skryte av. I sommer måtte vi be den engelske spillerforeningen om hjelp for å betale lønninger til de tidvis hardtkjempende gutta våre, med en påfølgende transfer embargo som resultat. Barcelona klarte riktignok å hente en viss Luis Suarez til nærmere en milliard under sin, vi slet mer og ble sittende igjen med vrakgodset fra 13/14-sesongen som mot alle odds unngikk nedrykk til Plummers' League i mai. 

At denne gjengen skulle klare å gjøre mye ut av seg i årets League Two (ja, da, gamle fjerdedivisjon) levnet ikke Willy Hilly oss mye tro på, og da høsten var ankommet fotballens Mecca i form av St James' Park var det ikke forbausende å finne oss på nedrykksplass. 

Ville fjerne ligaens mest dresserte 
En underskriftskampanje ble startet for å kaste Sir Tis (manager Paul Tisdale, fotballigaens nest mest lengstsittende og desidert mest velkledde manager), tilskuertallene var som på en Sogndal-kamp og City-supporterne og -spillerne virket å ha gått inn i en kollektiv, depressiv dvale.

Men så var det denne forunderlige fotballen da. Den totalt uforutsigbare, meningsløse og akk så smertefulle, men gledelige lærkulesparkinga, da:

Borte mot Cambridge en mørk tirsdagskveld, etter åtte kamper og ikke en eneste seier, brettet gutta våre opp ermene, slåss som noen løver - og tok årets første trepoenger. De tok like godt tre kjappe til, og siden har de vunnet flere enn de har tapt. Vi har på veien fått noen kroner inn, og leid (og snart hentet permanent) gamle helter som Ryan Harley - denne karen, om du skulle ha glemt ham - David Noble, og, kremt, Clinton Morrison. 

Om sistnevnte ikke har bidratt så mye, forventer jeg langt mer av de to foregående som har rotet bort noen gode fotballår den siste tiden, men som Tisdale har klart å få det beste ut av før. Ikke er de for gamle heller, og kanskje får de gleden av å spille sammen med Matty Grimes, som fort blir leid ut til oss resten av sesongen.

Vårens vakreste - rødhvite Wembley i mai
Og, da, mine damer og herrer, begynner det å lukte fugl:

Når vi skriver nyttårsaften 2014 er vi nemlig á poeng med play offs, hvor den siste plassen innehas av ingen ringere enn våre gamle venner ned A38 - ply***th scum argyle: Men menss de slimgrønne bønna er i fritt fall, klatrer vi videre, sakte og trygt mot et nytt opprykk. Jeg kan leve med direkte opprykk som i 2009 - men enda bedre er det å sirkle inn datoen 23. mai 2015:

Det er en lørdag, det er avspark er 17:30 - og det er duket for play offs-finale på Wembley. Ingen ting er bedre enn å rykke opp på den måten, eller hva? Bare spør vår gamle stopperkjempe Rob Edwards, som huskes best for denne scoringen i mai 2008


Det er nemlig nettopp slike opplevelser du drømmer om, uansett hvilken klubb du holder med. Mitt Exeter, vårt Exeter, har gitt meg godt over gjennomsnittlig mengde med opp- og nedturer i mine 21 år som supporter, og nettopp derfor kan jeg også leve med at vi i høst ble slått ut av FA-cupen av et lag bestående av pizzabud og støvsugeselgere. 

Paul Tisdale gjør nemlig ikke cuper, men han gjør serien til gagns. Hold derfor av 23. mai. Det er slike kamper du må ha innimellom som fotballsupporter, og det er slike drømmer som gjør at jeg går inn i 2015 like optimistisk som de foregående 21 årene, med årets City-drakt trangt om livet. Den holder i alle fall hjertet varmt og toppen engasjert.