AFC Wimbledon vs Exeter City

13. april 2013.05.06 - Referat SP Øystein Bolla Birkeland.
Kingsmeadow (også banen til Kingstonian Football Club)
Res: 2-2 (2 x Reid)
Tilskuere: 4749 – derav en herlig gjeng Norwegian Grecians, hele 13 i tallet! Kris, ØB, Eide, Orlando, Hommen, Hr. Tvedt, Kez, Maur, PK, Ole M, Mikael, Tone og Vegard.

Exeter: Krysiak, Tully, Woodman, Baldwin, Coles, Davies, Doherty, D´Ath (Gow ´80), Cureton, O´Flynn (Bennet ´48), Reid.
 
Hva er det igjen å oppleve på tur som vi ikke har blitt sett/gjort/sagt/ før? Hva er det som driver oss av gårde i vesterled hver gang vi har mulighet?
Er det bare for å se ECFC spille ball og oppleve bikkjeburgere? Er det fordi General og ubestridte reiseleder Kristoffer ordner priser som kan betales neste halvår?
Sannheten er vel den at vi liker å være i selskap med gode venner som deler den samme interessen for nettopp ECFC, bikkjeburgere og gunstige betalingsordninger. Så også denne gangen!
 
Gaffer, Gaffer
He is the leader of the pack
Gaffer, Gaffer
 
Må akkompagneres av heftig tramping med føttene!
 
Spente og forventningsfulle (Med hilsen Bolla, 14 år. Red. anm) stilte vi grytidlig lørdag morgen på flyplassen og kjørte på med øl og taxfreevarer og akkompagnert av halv- og heldårlige vitser og kommentarer. Det reisende ekteparet Maur og Kez hadde som vanlig fylt opp kroppen med medikamenter fra fastlegen i Bodø som skulle hjelpe dem gjennom rflyturen vestover. Vi andre brukte øl som botemiddel og startet dermed ferden mot en lang dag med god fyring og fotball! For det var selvfølgelig fotball som var drivkraften her!
 
Turen denne gangen skulle gå til Kingston upon Thames i London og det nervepirrende dramaet mellom play-off jagende Exeter City og nedrykkstruede AFC Wimbledon på lørdagen, og til Bromley cricketclub for delta i Dom Sanders commemerative Cricket Tournament på søndagen! Dette var dømt til å bli suksess!
 
Vår unge alder til tross, vi begynner nå etter hvert å foretrekke standsmessige overnattinger. Denne gangen sjekket vi inn på Victoria Plaza, rett ved stasjonen, veldig praktisk for all transport vi skulle gjennom denne helgen. PK hadde ankommet dagen i forveien og loset oss trygt inn på rommet hvor vi fikk gjort oss klar til avgang Kingston.
Tilbake på Victoria station dukket østlandsfraksjonen opp, og vips, så var vi på vei til ett av turens to forventede høydepunkter.
 
Innen vi ankom første pub, The Central, skulle det ankomme en herlig type som alle ville sette pris på når han kom om bord. Clapham Junction var stedet for denne store overraskelsen. Spenningen var stor da vi nærmet oss, men dessverre falt opplegget i dass pga av at vedkommende gikk på i feil vogn!
Personen som ankom med sekk, barnevogn og to unger, var ingen ringere en Jan JJ Andreassen! Han var på Rail & Ale tur sammen med ungene og skulle være med oss på den første puben. Dessverre fikk han ikke anledning til å være med på kampen, men gleden av å møte han var hvert fall stor! Kudos til JJ for oppmøte!
 
Daghavendes ide om å servere god, norsk kvalitetsakevitt på puben, falt i dass, så de som ble drikkende på denne gudedrikken – som hadde innlagt englesang i seg– ble for det meste oss! Nå skal de sies at enkelte fra den engelske garde ikke greide å si nei når de ble påspandert, men den var ikke veldig poppis blant karene der! Uansett var det moro å møte kjente fjes igjen, og det var god stemning i timene før kamp!
 
Ved avreise til kamp, kan vi vel trygt si at vi trakk på oss Joker Nord-hatten i valg av reisefølge og reisemåte! Jason Steele som kartleser var vel ikke den beste ideen, noe som førte til at reisetiden til stadion ble på nærmere en time, og noen av oss ankom et par minutter etter kick off. Men det ble kamp, en fin en sådan, med mange mål. Dessverre for oss, så skåret AFC like mange som Exeter, og dermed ble det 2-2 i regnet!
Kingston upon Thames var ikke verdens navle og vi strevde litt med å finne passende vannhull før curryen skulle inntas, men jeg vil vel si vi klarte oss greit likevel, i selskap med Alan, Dave & John Child.
 
Curryen sammen med 20 senior Exiles samlet oss igjen, og inntaket av mat og drikke ble stort. Utrolig nok ble det trøbbel med regningen, ikke spør hvorfor, men vi fikk ordnet opp i det, tiltross for at den nye Daghavende var blitt syk og begynte å lengte etter køyen på Victoria!
Med en skrantende daghavende, overtok undertegnede stafettpinnen noen timer tidligere enn planlagt. Tipsene om at det var kokende på Clapham Junction ble fulgt, og hele bøtteballetten, med unntak av østlandsfraksjonen og en syk daghavende, inntok forstedet med høy sigarføring og stappfulle pundbunker! Natten ble lang, og med unntak av et lite ransforsøk, kunne alle si seg godt fornøyd med dagen!
 
Søndag våkner vi opp til sjokkbeskjeden om at to av oss var blitt ranet, skamslått, knivstukket, rævkjørt og til og med skutt. Alt var selvsagt en kraftig overdrivelse, det var bare ekteparet fra 5049 som hadde kommet ut for en litt vrang taxisjåfør natten i forveien. Mye moro og latter ved oppmøte i resepsjonen, og alle var klar for det som skulle bli en ny, legendarisk dag! Alle var kanskje å ta litt hardt i, for uføret som Eide hadde havnet i dagen i forveien på curryrestauranten, hadde nå funnet veien til Kez sin ømfintlige mage. Heldigvis hadde han makker Marius til å ta hånd om han, mens resten av oss vendte nesen mot Bromley Cricketclub for å forsvare de norske fargene på cricketbanen…
Turen skulle i utgangspunktet ta en knapp halvtime, men med en udugelig sjåfør hvis agenda var å kjøre over samtlige av Londons fartsdumper, bruke vi nesten 2 timer på turen. Uten drikke og med nattens væske fortsatt flytende i kroppen, så var det ikke noe toppmotivert ”landslag” som ankom Bromley! Men nedturen var kort, 11 mann i baren etter 4 minutter gjorde noe med stemningen, og vips, vi så ut som et uslåelig mannskap igjen!
 
Cricket – dette veldig fascinerende spillet som enda ikke har fanget medieinteressen i Norge, må bare oppleves og nytes i de rette omgivelsene! Å se Exeters fineste i hvitt med en flaske mjød i hånden, må jo trigge enhver fraværende interesse! For det å sitte i stekende sol og diskutere hvem som skal være wicketkeeper i neste kamp, er nesten priceless!
Dummet vi oss ut? Nei, absolutt ikke. Med en veldig tålmodig Umpire og pedagogiske motspillere, så gjorde vi en flott figur. Vi var sågar kun 3 runs fra å stikke av med seieren i den siste kampen mot Exiles. Moro? Absolutt! Dette må vi gjenta! (Det er nå 1 - 1 på maratontabellen, etter Rossis høydramatiske seiersløp her forleden. Red. Anm)
Dagen ble avsluttet med askespredning ved banen og med litt tårevåte øyne, ble det satt et verdig punktum for en aldeles fortreffelig dag!
Utpå ettermiddagen hadde Kez funnet matchformen igjen, og Bergens fineste vendte nesen ut mot Londons mange fristelser. Daghavende Kjetil loset oss elegant innom en herlig tapasrestaurant, der øl og kjøtt var byttet ut med cava, rødvin og pent anrettede småretter, og så videre inn i Sohos fristelser! Kvelden ble en suksess, og dermed var det bare å finne frem passet og gjøre klar for retur til gamlelandet igjen!
 
Alle fornøyd, alle glad, eneste skåret i gleden, var fraværet av bøtekassen. Regner med den blir tatt i bruk igjen på neste tur!
 
Referat ført i pennen av mannen med etter hvert mange navn! Noen fortjente, andre ufortjente! Men ser at Bolla er moro å bruke i disse sammenhengene!
 
 
 
Cheers!
UTC
Øystein