Deltakere: Odd, Bolton, Sandnes, Kentona, ØB, Fartein Valen, Gianni, Erik

 
Fredag 14.12.13. Daghavende, Sandnes
Jeg har faen ikke svarteste aning!! Dette er det eneste som surrer rundt i skallen etter en smilende skjeggete mann nettopp har levert følgende spørsmål: Hvilken by har arrangert øvelser i henholdsvis sommer og vinter OL uten å være arrangørby? Hjernen har akurat gått fra og være svimmel til et svart hull. Skulle ikke dette være hyggelig? Og hyggelig var det også Odd. At akkurat de sekundene det å forstå spørsmålet er noe av de klareste minnet fra turen skal ikke tas som noe annet enn et kompliment, men nå må tiden skrus 14 timer tilbake.
Flesland ca 11. Bolton og undertegnede møter opp i fin tid for å kjøpe inn nødvendigheter som Akevitt og snus. Samt kvitte seg med et par flak flyangst eller to på på luftens baron. ØB trapper opp hakk i hel, har ikke flyangst, men likvel ikke vanskelig å be på tur ned i ølglasset. Sandnes og helgens overaskelse Erik(som Bolton elegant avslørte med første setning i bilen på vei til Flesland) dukker opp like etter, Sandnes har på spanderbuksene og river i en øl Erik før han fikk sagt VGTV, herlig. Stemningen blir enda herligere når Gaff avslører bisnissklass på guttene. Kjenner enda følelsen av lunken håndduk mot svett panne, og gleden da en arbeiderklasseramp prøvde å snike seg inn på vårt toalett forut i flyet. Heldigvis var betjeningen på pletten og vi ungikk skandalen. Utover det, en relativt udramatisk reise vestover. Antydning til rusk i forgasseren da Erik ble nektet å filme på flyet på grunn av privatlivets fred. Han forsto nok at det slaget var tapt å satt seg fint på plass i setet. Her kunne turen nytes på skjerm, skal man sette fingeren på noe her må det være at på kartet skimtet man Ply****h i det fjerne mens Exeter ble forbigått, men det er utrolig hva man tilgir over gratis drikke.
Toll og flyplass gikk som vanlig uten et knirk, og før fikk sagt: ut på tur, aldri sur. Sto man med resten av reisefølget på Mad bishop and bear på selveste Paddington: Gianni(Svenskitaliener, det aller beste fra to kulturer med engasjerte utrop som: wow, fantastico, bella. Gjerne uten å se opp eller å fortrekke en mine) Odd(Møretrønder, er han fra møre eller trøndelag? Umulig å finne ut av, uansett en blanding av det verste fra de to kulturene(sett med kulturenes egne øyne) ikke gjerrig og svært trivelig selskap. Har masse unyttig kunnskap om det meste og porsjonerer denne ut med smittende iver og glede) Fartein Valen trenger ingen ny introduksjon, vært med før og er et upåklagelig reisefølge.
Viggotoget var av det underholdende slaget, Fartein tapte første runde og tok seg en kortpause for å hente øl i baren. Fartein imponerte også gjennom hele turen med utrolig evne til å ikke kunne drikke første slurken med feil pote, noe som førte til en solid oppbygging av bøtekassen. Solid var også mottakelsen i Exeter. Der vaiet det norske flagget og Roger HK tok i mot. Ingen tårer rant, men innslag av mannesvette under nedre øyelokk kunne observeres. Innsjekken på Town House var like velsmurt som to fribrytere i siste runde og gikk dermed glatt ikke minst takket være at romfordelingen allerede var avklart med sedvanlig loddtrekning et sted mellom London og Exeter. På plass med pikk og pakk, så var det bare å sette kursen mot Bay Leaf for Curry & Cider med Neil & Co, men siden det ikke regnet var det behov for å gå innom noen vannhull på veien. Første plass var ikke mer en to steinkast nedi gaten, vært der før, aner ikke hva det heter. Hadde ikke før fått øllen i poten, og tatt en dugelig slurk med keiven så var Sandnes, Erik og undertegnede med i en uhøytidelig skjønnhetstevling. Spontanarrangert av en dame noe over sin beste alder på vei til å skille ut vann fra alkohol. Sandnes stakk av med seieren, tror jeg desprat klarte å kapre en andreplass med utidig bruk av kompliment og bestikkelser. Erik inn på en fortjent tredje. For å styrke vennskapet med Erik prøvde derfor å gifte han bort til datteren til skjønnehetskonkuransearrangøren. Hun var veldig interessert, ikke Erik.
Neste skritt George’s meeting house, vi e kjent vi har vært der før. Dramatikken: Odd har et sinnrikt system på pub, han begynner på venstre kran og drikker seg mot høyre. Fungerer sikkert utmerket alene, men et noe mer kritisk øye på kvalitet skader ikke når man har 7 tørste lads med på slep. Øllen gikk ned, men jeg klarte ikke å smile hele tiden underveis. Nå vet jeg hvor vanskelig det er å bryte ut av rutiner så ingen sure miner herfra og jeg vet også at det kan ha blitt luftet før at noen ikke var hel dus med valget, så etter å ha løftet litt på ballen ligger jeg den herved død! Høydepunktet: Sandnes er opptatt av å skryte på seg seieren i skjønnhetstevlingen på forrige pub, da han blir bedt om å beskrive arrangøren sier han vel noen sånt som: Hun var vel ikke akkurat en MILF! Det er akkurat da språk, globalisering og forkortelser er på sitt vakreste. Musikken stilner og MILF blir behørig skreket inn i øret på en relativt trivelig dame som bare rusler forbi. Hun skjønner neppe hele setningen til Sandnes, men MILF er jo i ordboken til the international language of love. Det skjønte hun veldig godt! Et lite: I beg you pardon. God blussing fra Sandnes og den hjertelige latteren fra resten gjorde sitt til at situasjonen glattet seg fint ut. Kursen gikk videre, endelig currytime.
Fullt hus og stormende jubel på Bay Leaf. Kjente ikke alle, dog mange kjente fjes. Masse godt øl, og masse godt drikke samt noe curry la videre grunnlag for en fin kveld. Sandnes nyttet sjansen til å lette litt på forpliktelsene sine og delte ut biletter til kampen innimellom Roger Pyne sanger og curry. Dette la grunnlaget for det som skulle bli turens føkk øpp! Mer om det senere. Etter en fin samling fant de modigste av oss(Nordmenn) ut at natten ennå var ung og stedet for videre påfyll i lykkebrønnen var Timepiece. God natt til vårt engelske følge.
Rett før Timepiece er det en liten trivelig bule hvor man kan finne ut av livet uten for høy musikk. Det er her historien egentlig startet og vi altså sitter og puster inn med litt quiz før vi skal ut på dypet.
Timepiece er Timepiece, det er nok bare vi som er blitt eldre. Og gammel var vel sånn gjengen så ut der vi hang i første etasje. Vårt yngste alibi Erik var gått hjem for å redigere materiale(det er viljestyrke det!) Mens resten av oss sliter med å få kroppen ut av krabbegiret. Da kom heldigvis løsningen i form av Jæger, Tequila og Gin. Husker så vidt at Gianni og Odd var initiativtakere her, mulig Fartein hadde en finger med også. Uansett hvem hjertelig takk. Bolton lå tilsynelatende inn årene og takket av mens resten av selskapet forledet av kong alkohol betalte de nødvendige pund og skred opp til discoinfernoet i etasjen over. Ingen tvil om at det var jul, det som var av sanger som inneholdt X og mas pulserte ut av høytalerene og inn i øregangene. De skulle nok egentlig fortsatt inn i ryggmargen og ned i rockeføttene også, men selv om DJ’en kjørte hardt og guttene tidvis prøvde ble det ikke delt ut fartsbøter på dansegulvet denne kvelden.
En finkveld ble avsluttet men en spasertur tilbake for å klarne hjernen. Uspennede skulle man tro, men like før man ankommer hotellet, like bak den vakre kirken der kirketjenere har stel grøntområder og prydbusker i hundredevis av år hviske det stille: Odd du skal tackles! Neste man får med seg er et dempet brøl før Sandnes setter en klassisk rødtkorttakling(takling bakfra uten sjanse på ball) i ryggen på Odd. Odd og Sandnes ryker på trynet inn i hekken. Heldigvis ingen skader, på andre enn hekken. Hundrevis av år med vekst ødelagt på sekunder. Hullet kan nok observeres også neste gang man er på de breddegrader.
Dramaet over, og neida. Bolton som da deler rom med meg selv og Sandnes er naturligvis ikke på rommet. Etter litt ringing viser det seg at han akkurat ved oppringingsøyeblikket er under en bro. Har aldri vært under en bro i Exeter så nervøsiteten brer seg. Høylytt diskusjon i resepsjonen gleder også mannen på rommet ved siden av denne, noe han også kan fotelle oss ved frokosten neste dag.
Til slutt ankommer Bolton staselig i taxi, naturligvis ingen unnskyldinger eller forklaringer. Mistenker sene sjekketriks. Uansett min neste beste venner blir dyne og pute, det også et selskap det er lett å trives i.
 
Lørdag 15.12.13. Daghavende ØB
Speileggene ser ut som de kunne vært ferdig om de bare hadde fått 5 minutter til i pannen. Prøver å skrape av det verste grapset oppå, men finner ut at det er bedre å bare lukke øynene å dytte i seg materien, går ikke. For en ide om å rulle baconet utenpå egget, da blir beklageligvis pølsene mer synlig. Ræven er alltid bak! Gianni derimot setter muntert til livs en youghurt, litt frukt skyllet ned med juice. Burde ikke den mannen egentlig hatt mer hår?
Time to go. Bagasjen blir igjen til senere, humøret og drakten tar vi med.Center spot neste. Andy og Mark er første gjensyn, og bedre påskudd for å trille i seg et lite glass er nok ikke å finne. Stemningen er munter ispedd noen deler optimisme. Gary Nelson har en god følelse. Tiden går bare fort av sted og før man egnetlig har noe å si er det på tide å gå inn å finne seg vel til rette på Big Bank. Dette gjelder for alle utenom Bolton. Mens Bolton venter på å få billetten i lanken og spasere inn har han glemt at den ble utdelt i lystig lag kvelden i forveien. For å toppe situasjonen har også Bolton byttet ut curryjakke med formiddagsjakken og billetten er naturligvis i ……, curryjakken, trygt plassert i på Town House drøyt 25 minutters spasertur unna. Vel går det mange rykter om Bolton i vadmyratelegrafen, men å gå 50 minutter på 1 minutt klarte ikke en gang selveste Fantomet selv om Sara Palmer lå naken i hodeskallegrotten og Guran var gått til byen som en vanlig mann. Mens vi andre finner oss til rette på betongen inne st. James Park rusler Bolton nedover hovedgaten. Regner med politihelikopteret hadde han under observasjon hele tiden, singel casual walking down the street, about to have a go on himself. Observe do not interfere!
Bolton kom seg ihverfall tilbake til arenaen akkurat i tide til å se City gå opp 1-0, Bolton skulle naturligvis dø for det.
2. omgang. Lite å si om denne saken City brenner alle sjansers mor etter 4 minutter, etter på det var det konstan Ar**le press noe som ledet til et uungåelig utligning på et praktmål. City hadde feite tilbud mot slutten, men valgte å takke nei. 1-1 og mellomfornøyd.
Etter kampslutt var det å få noen inntrykk å suge på igjen inne på Centre Spot. Flere av gamle travere å møte både inne og ute. Det gikk som det ofte går, stemingen tok turen opp i taket å ble der. Kokende som ØB gjerne ville sagt. Sikkert tegn på at man hadde vært lenge på plassen var at Odd holdt på å sleppe opp for kraner. Toget nærmet seg stasjonen, vi timet inn et matstopp på Imperial før bagasjen ble hentet og toget besteget med kurs for London igjen.
Viggo/akevitt toget. Separate vogner i utgangspunktet for Norgers og Engelskmenn. Vi brukte tiden innledningsvis på Viggo og øl, den engleske kupeen fokuserte mindre på kort og mer på drikke. Imponerende innsats av nykommere i viggo, men et vanskelig felt og matche med rutine som ØB og Sandes med sine fjerdedeler av kortstokken. Hyggelig av Odd å spørre on hva som er lov hele tiden istedenfor å bare prøve, imponerende frekt av Gianni og bare prøve uten å spørre. Dekket seg inn med et fanstatico eller wow når det brant som verst. Akevitt ble overakt våre engelske venner i nabovognen. Bolton førte an, motakelsen var blandet, men resultatet likt. Alle mann det trivelige fliret på plass. Det røk ca 1,5 liter akevitt på halve turen fra Exeter til London, noe som tyder på at vi må kjøpe mer neste gang så ikke det går tomt. Insjekk på Hilton Paddington og avskjedspils til øyet ble vått og puben stengt. Trivelig!
Parhestene Odd og Gianni på samme rom. Juryen aner en mulig forskjell i toalettmappestandarden
Nattklubben på hotellet. Hilton hadde nattklubb, var kravet å bo der for komme inn? Vites ikke, men det hjalp i hvert fall. Klubben var fin og man fikk den lune feelingen av å spasere i musikkvideo tidlig 2000 tall, Snoop Dogg style. Ølet var dyrt, men godt.
London nights. Det er tider for å ikke skrive, dette er en av de.
 
Søndag 16.12.13. Daghavende Kentona
Daghavende = graveyardshift. Å våkne til følelsen at i dag er dagen man må ta avgjørelser, ikke bare cruise på andre er forferdelig. Å ta over etter Stayere som først Sandnes, så ØB er grusomt. Her er to mann så vet hva de gjør, etterfølgt av en som liker å se andre gjøre det de er god til.
3 Utflukter på programmet, og heldigvis en avlyst Tottenhamkamp, det hadde blitt for strengt. Har hatt den ikke helt uvanlige gleden av å dele seng med ØB. ØB er også lovlig frisk i frokostfatet. Selv ble litt mer søvn prioritert. Odd og Gianni og Fartein har takket av, litt færre og holde styr på. Pubrunden starter enkelt med å krysse gaten til Pride of Paddinngton for en morgenguinnes og refleksjon over gårsdagen. Olli med dame er på vei etthvert og vi flytter oss noen hundre meter opp i samme gate for ny pup med premier league dekning og gode stoler. Det er enighet om at etter forholdene er det like gost å nyte kampene herfra, noe som vekker begeistring i et daghavende hjerte. Olli dukker opp med følge, sjøl velger jeg å gjøre intrykk med å velte ut en full øl i et festlig forsøk på å skremme Sandnes. Vi prøver å få noe input fra the Ollies om noe gode puber på en søndag men det beste han har en en pub som ifølge damen er under middels, men de har ustoppet bjørn med nisselue. Festlig, men ikke festlig nok og vi blir sittende. Sandes vi lette stemningen med å fortelle historier fra sjøfartsnasjonen Norge. Igjen er ikke Sandnes hel på banen i engelsktimen og oversetter sjømenn til seamen som han utaler semen! Husker ikke resten av sammenhengen, bare håpet i fjeset til Sandnes når ha tror den gikk hus forbi, 2 sekunder før latteren bryter løs, kokende! Ollli & dame går, Solveig Sandnes med type kommer. Hyggelig selskap begge to, veldig moro med Solveig sin meksikanske opprinnelse, noe som gjør at hun har noen problemer med å utale sitt eget navn. Kampene nærmer seg slutten, selskapet også, og vi gjør oss klar for tubing ut til Seven sisters for å besøke Neils stampub Woodberry Tavern.
Woodberry Tavern. Ikke akkurat fullt hus, men ØB har vært i kontakt med gamle kjente og bortimot doblet besøket på egenhånd. Hyggelig gjensyn med en fin, men litt for tom pub. ØB lar seg ikke affisere av det ikke er fult og sørger på egenhånd for at plassen koker. For en tilfeldig forbipasserende må det i hvert fall hørtes ut som om det var stinn brakke, og stinn brakke var det også rundt bordet til ØB. Pubeierne sender nok sin takk for at omsetningen ble reddet denne uken også. Ellers hadde Woodberry valgt å holde kjøkkenet stengt. Deilig kebabsjappe rett over gaten. Berettiget kritikk fra ØB til daghavende da jeg satt op fullt firsprang mot matkilden, jodajeg hørte. Orket bare ikke å stoppe, daghavende skal dø!
Vi takket for laget for denne gang, litt for sent til tuben, den hadde skrudd av strømmen for kvelden. Neil orndet selvfølgelig opp med 2 pirater som tok oss videre inn i Londonnatten.
London nights. Det er tider for å ikke skrive, dette er en av de.
Mandag 17.12.13 Daghavende Bolton
Hjemreisedag, dagen forbundet med hodepine, høyt blodtrykk, og stress. Tog, bane, og fly. Ikke denne gang. Her har reisemesteren lagt opp til full utsoving, utsjekk klokken 12 shopping og sent fly, perfekt og anbefales.
Dropper unna frokosten igjen, ØB setter kursen ut i shoppingverden, så vidt jeg vet styrer Bolton, Sandnes og Erik ut på samme kurs. Sjøl lokker badekaret mer og det tror jeg var rett utifra eksiterende behov der og da. Strømmen på mobilen er tom, Erik har stukket av med laderen, Erik skal dø. All kommunikasjon er dø. Sjekker ut, men tør ikke driste meg lenger enn litt opp og ned utenfor Paddington i tilfelle. Sjekker ut den nye puben på perrong 10, fin men ikke helt det samme som biskopen. Husker at ØB nevnte et møtetidspunkt og biskopen i samme setning. Kjøper inn avis og øl og sitter der til kjente fjes begynner å dukke opp.
Bolton har (med litt hjelp av Sandnes?) allerede full styring på flytog og bestemmer med stødig hånd. Vel fremme på flyplassen går vi greit igjenom kontroller og finner roen på et hyggelig sted. Lovlig hyggelig blir det når det skal lades mobil under bordet. Situasjonen lokker frem et knis eller to, men er vel et klassisk eksempel på man burde vært der.
Overlever nok en flytur, bakerste rad er ikke glamorøst. Mye støy fra flydoen samt all køen. Uansett bedre enn å ikke være med. Veiene skilles på Flesland uten for mye sentimalitet, og godt er det. Jobben begynner å bli synlig der i fremtiden et sted, ikke veldig lystig, men akk så nødvendig. Vin, akevitt og nikotin blir kjøpt til de som trenger det. Bare å pusse støvet av passet, i April braker det løs igjen!
 
Oppsumering: Nok en herlig tur med kjente element som man aldri blir lei av. Nye personligheter ble inntrodusert og for noen typer! Gianni og Odd, hver sine ytterpunkter på en linje, men allikvel like fantasiske. Gledelig å møte Bjarte off duty, ser allerede frem til grillpartyet i garasjen! Når reportasjen er i boks hadde det også vært frekt og fint med en Erik uten kamera med på tur, selv om kameraet ikke plaget oss nevneverdig, håper oppgaven blir bra. Bolton, ØB, Sandnes. Ikke vits å si noe her, hadde ikke reist på tur år etter år om ikke reisefølget var av ypperste merke.
Det er nok mye som er gått i glemmeboken, sånn blir det fort. Vanskelig å huske utover i turen. Skal selvfølgelig takke alle som ga meg tur i gave, den satt som en kule!
 
Karuizawa!!!
Kentona