LEIF ERIK STARTEAM vs EXETER CITY
 
Tid og dato:19.30- 23.04.2012
 
Sted: Slettebakken Stadium of Broken Dreams.
 
Vær og føre: Fin vårkveld, perfekt for fotball.
 
Tilskuer:  Ruben.
 
Våre menn: Arne,Marius,Torbjørn,Kris,Kentona,Sir Miguel,Kez og Andy.
 
Mange store og for så vidt mindre store managere rundt om sverger til filosofien "never change a winning team". Herlig av oss å vri til "never change a loosing team". Eneste forskjell- Andy på benk i stedet for Jens.
Så lenge jeg har vært med kan jeg ikke huske at dette har skjedd, altså verken 0-7 i trynet eller samme lag i to matcher på rad. Jaja, til kampen.
 
 
Et revansjesugent og hevnlystent Exa tar umiddelbart tak og grep om kampen for å rette opp skandalen fra forrige gang. Grei kontroll bakover, bra jobbing på midten og en stadig jagende Kez på topp.
Stort sett vi som kjører på, selv om de store mulighetene uteblir. Leiv Vidar pølsemakeri kun med sporadiske forsøk som Arne enkelt rydder unna.
Vi må vente nesten helt til pause før de store sjansene kommer. Torbjørn på et kjempeløp, får ballen, alene gjennom, hele Slettebakken roper "MAOL!!!", ballen og skjebnen vil det annerledes. Fortsatt 0-0.
Like etterpå: Undertegnede med et sjeldent løp fremover, får ballen servert, årets sleiv (mot motstandermålet da Torbjørn....) og fortsatt 0-0.
 
Pause. God stemning. Dette skal vi ta. Målene kommer. Come on!!!!
 
 
Veldig lik åpning som i første omgang, god kontroll. Et meget passivt pølsemakeri lar oss trille ball. Kanskje litt for mye. Arne triller til undertegnede som triller tilbake til Arne. En motstander har forvillet seg langt frem. Aldri så liten hump i banen gjør at ballen sklir av Arnes fot, ikke en gang en pølsemaker kan bomme. 0-1 et faktum.  Fortsatt godt med tid igjen og vi tror fortsatt. Vi blir riktig nok presset litt tilbake noen minutter etter målet, men vi mobiliserer skikkelig og jobber på.
Mye cornere og Delap-kast. Stang og tverrligger hindrer oss. Vi fortjener virkelig et poeng,egentlig tre. Men tiden renner ut. I ingenting. Lukter Liverpool-syndrom.
 
Traastjerner blir fordelt slik:
 
Kenneth fikk MOM-colaen og 3 stjerner går dermed den veien.
Torbjørn løp mange mil og jobbet hardt, hadde vi ledet 1-0 til pause ville det blitt en stjerne mer enn 2.
Vanskelig valg den siste. Kris eller Kez. Faller på stuttjukken, han er på gang. Til og med god jobbing hjemover.
 
 
Cheerio Lads, Landsfengselet next!!

Dagens 3- poenger, på Skottlandsferie her forleden.