Torsdag. Daghavende og referent: Bernie Olsen

“Bolton off.” tikket det inn fra Gaffer få dager før avreise. Å nei Sognekongen borte, veldig kjedelig. En stund senere tikket det inn ny melding “Ukjent mann klar.” Det var knyttet stor spenning til denne “Mister X”. Orlando, Eide, Leidulf og Kez var alle tippet, men etter som vi nærmet oss Dalen skjønte vi etter hvert hvem det var. “There’s only one Kezman.” Etter den sedvanlige turen innom luftens baron bar det om bord i British Midlands som fort ble til British Midwifes. Kez bestiller drikke så flyvertinnen tror det er til hele seteraden, men det viser han skal ha alt selv og at det er gratis. Ladsen er godt fornøyd. Det dunkende kjøret fra viggostokken må ha gitt flyet medfart, meget kjapp flytur. En smidig togreise til Paddington, baggasjedrop, og så bar det til deep east, truly underground. Det viste seg å være en Multivenuemultikultimultiartsminifestival i Dalston. Vi opplevde alt fra romdrikker og tradisjonell cubansk folkemusikk til det nyeste nye innen både drikke og musikk. Mitt ansvar som daghavende sluttet formelt klokken 00:00, men jeg fikk mandat til å holde på noe lenger før ØB tok oss med på nye eventyr.

-Bjols


Mektige, men av og til noe slitne Exeter Bergen på tur.















*


Fredag: Daghavende og referent: Bolla B.


Rapport fra daghavende - fredag 29.04, kl. 00.00 – lørdag 30.04 kl. 23.59
Kl. 23:59:16: “Paradigmeskifte! Det kommer til å bli et paradigmeskifte!” Guttene fra Bergen var ikke i tvil om at kvelden kom til å ta en dramatisk vending da ØB skulle overta stafettpinnen fra Bengt i daghavenderollen! Etter å ha vandret rundt på festival i Øst London torsdag kveld, var det duket for tur downtown i storbyen! Igjen var det tur i taxi og igjen var det vitsene fra Radioresepsjonen som stod for underholdningen! Kombinert med Gaffers nok en gang håpløse forsøk på å få avspilt onelinere fra telefonen, var det god stemning i bilen vestover! Fylt opp av brennhete Cuba Libre, Unterbergere og noen cider, følte vi oss tøffe og flotte. Dermed gikk turen fra kubanske drikker i øst til brasilianske ølmerker og diskomusikk i vest! Paradigmeskiftet var et faktum!
Nye steder ble besøkt, bekjennskaper ble knyttet, uten at det hjalp noe nevneverdig på Kez sine lunefulle narkolepsi! Klokken nærmet seg 02 og planen hans om å ha nachspiel i badekaret på Hilton virket der og da meget lite sannsynlig!
I storbyen London er det en klassisk tabbe blant turister å anta at når pubene stenger, så er natten over. Heldigvis vet ringrevene fra mektige Exeter Bergen bedre! En egenskap som vi som regel pleier å ha med på tur, er evnen til å snuse opp snodige steder hvor stengetid er neste dag og bassmusikken står i fokus. Så også denne gangen. Ryktene gikk på at The Den (tidligere kalt The End – en klassisk omskriving for å unngå skatter og forpliktelser) var åpen, og med velvillige veivisere kom undertegnede og Bengt seg inn på stedet! Kez og Gaff hadde vandret til Paddington for å finne puten, så mens partyguttene svingte på stump og dansefot, lå resten av reisefølget og purket og sov! Trodde vi! Knappe halvannen time etter vi ble skilt, og etter noen fristende sms’er, dukket plutselig Hilton-farerne opp igjen og var klar for mer cider, svingom og moro! I ettertid et ganske fascinerende øyeblikk!
Natten ble lang, veldig lang, og rundt 07.30 gikk lyset på rom 543 på Hilton! Og ja, Kez fikk nachspiel-badet sitt, dog alene!

Stemningen på “The Mad Bishop and Bear” på Paddington var om ikke totalt kokende, så i hvertfall spent! Overalt hvor man snudde seg, var det skjermer med sending fra et bryllup som pågikk. Heldigvis hadde vi en helt annen agenda på tapetet denne formiddagen. English breakfast og Guinness for å få en god start på dagen, deretter togtur sørover til Exeter med Viggo og cider som de viktigste ingrediensene. Mye kan sies om togturene vi har hatt tidligere, men sjelden har guttene på tur vært så ærlige som på denne ferden! “Confession train” kan vel være et oppsummerende begrep i denne sammenhengen! Meget ble sagt, men som de sier: Det som skjer på tur, blir på tur! Så også denne gangen. Men kan nevne at latteren satt løst hele veien sørover! Om det var cideren eller om det innholdet på fortellingene, vites ikke, men moro, ja det var det!
Vel fremme i Exeter, var det (selvfølgelig) duket for en tur på klassiske The Imperial – kanskje den vakreste puben i hele England! Lite viste vi om dramatikken som skulle følge neste formiddag, da Argyles hadde okkupert stedet, men akkurat denne ettermiddagen var Imperial slik vi har lært Imperial å kjenne; pints, cider og burgers! Planen videre for ettermiddagen, var en tur videre vestover, inn til fiendeland. Vi skulle nemlig se oppgjøret Torquay – Chesterfield, et oppgjør med som i denne sammenheng bare noteres med et utropstegn! Det eneste som bør nevnes, var at det var flotte muligheter til å skaffe seg flytende tilskudd innendørs mens kampen pågikk! Et tilbud drikkfeldige karer fra Bergen syntes det var verdt å prøve ut! 
Om oppgjøret fort går over i glemmeboken, så kan turen til Torquay (med fare for å banne litt i kirken) trygt anbefales for den jevne turist! Måpende tok guttene fra Bergen i mot inntrykkene som møtte oss! Vi fikk badet (les: vasket tærne) i flotte omgivelser ved den engelske kanal, kjørte taxiturer med kanskje de kåteste og drøyeste taxi-sjåførene i hele England – XXX -  I tillegg fikk vi stifte bekjentskap med far og sønn fra Kristiansand, som var på fotballtur og som, med litt hjelp fra Sandnes, hadde skaffet seg billetter til storoppgjøret dagen etter! Et hyggelig bekjentskap der! Håper de som oss syntes kampen dagen etter bød på atskillig mer moro enn det som ble vist i Torquay!
Etter kamp og moro ved havnen i den Monte Carlo-lignende byen, var det duket for tur tilbake til mer kjente omgivelser. Akkurat her tar daghavende litt kritikk for togvalget tilbake igjen! Vi havnet på et somletog som tok piffen fra hele gjengen, og etter en times togtur, der guttene fra Bergen snorket seg gjennom store deler av turen, endte kvelden med en kjapp babb i High Street, før 4-mannsrommet tok i mot oss like etter midnatt! Kanskje var det bryllupsstresset i London som tok oss! Kanskje var det dansekvelden på The Den (The End) som gjorde utslaget? Eller de sleezye folkene i fiendeland? Uansett så ble dette igjen nok en minnerik dag for de reisende! Bare så synd vi ikke var flere enn 4 mann som hadde baller nok til å ta turen for å se oppgjøret påfølgende dag!
#4 – ØB – “Knirkeland” – “Bolla


Lørdag: Daghavende og referent: Gaff

Alle vet at Dag 3 er Dødens Dag for Kjære Herr Daghavende.
Ladsen har ristet av seg engstelsen fra dag 1, blitt lovlig varme i trøyen på dag 2, og forventer dermed effektivitet og full pupp på dag 3.
I tillegg har man Daghavende dag 1 og 2 som vekselsvis hyller seg selv, og i denne turens tilfelle; stikker snuten nedi mobilen for livsviktige oppdateringer til verdens befolkning om nøyaktig posisjon, livsbetraktninger og praktisk info. Men greit, jeg innrømmer at jeg - ruset på det som må kalles en personlig logistikkmessig triumf på Champanjeturen her forleden - muligens gikk på et par innertoere.  La oss derfor ta tabbene med en gang; 1) Føre ladsen rett inn i favnen på Argylebermen på Imperial før kampen er ikke noe Lord Nelson ville gjort.2) Servere tretten bordpils på Kez' regning akkurat i det alle forduftet er ikke finmotorikk. 3) Å servere en halvliter glovarm te til ladsen akkurat i det lagene skulle klappes ut på banen var uklokt.


Likevel var det ikke tilfeldighetenes uutholdelige letthet som førte til at nettopp denne dagen var plottet inn i Daghavendejournalen. Lørdag. Kampdag. D-Dagen. Dette opplevde vi:

- 2 timer pre match på Red Square i lunt selskap. Wee Tom Lippiett dukket opp, noe lubben i kjakene etter lange luncher på Malta. David C rapporterte om en kjernefamilie som var splittet mellom kamper i Swansea, Deep East London og Exeter. Garno hadde kjøpt Cheerios - tenk om alle hadde vært like geniale som ham? Og selvsagt John Child, den frekke fanten. Og Richard Barnes. Norgesdødaren McCaffrey. Prediction League Giles. Få Exiles faktisk, pussig. Lure Pete. Ekstatiske Gary Nelson. Happy Days!
- Exeter senker Argyle ned en divisjon. Historisk! Herlig! Rørende!
- Parklife; Ladden på 80 år rett bak oss på Big Bank hadde krittet av hvor han sto, og mimret om 'Ello ' Ello Tony Kellow.
- Parklife; Nederlenderne rett bak oss. Roeland årets supporter. Fikk det ikke med meg. Tekø.



- Nye timer med feiring på Red Square, inkludert våte kyss fra Gary Nelson og eksklusivt møte med Julian Tagg. Hyggelig kar!
- Taxitur ned til Da Quay for suppe på Port Royal sammen med de to karene som stadig dukker opp på Fotballpuben når Exeter spiller. Port Royal. Fint sted. Men med en beliggenhet rett ved River Exe burde det kanskje være muligheter for enda bedre utsikt? Finnes det enda bedre maritime bevertningssteder i Devon? Jakten fortsetter.
- Fotballkamp og sosialisering på Bishops Blaze. Noen hadde advart mot at dette var et sted der man tørket av seg på beina når man forlot stedet, men vi trivdes som månefisken i badevannet. Cheers til Kez for pool.
- Og se der dukket Richard Barnes opp igjen!  For en gangs skyld hadde både han og John løsrevet seg fra peiskosen med Mamma Barnes og Mamma Child, til fordel for fest og moro med mektige Exeter Bergen. Etterhvert havner vi på restauranten som jeg nå ikke husker navnet på (Og det provoserer, for lappen med navnet har vaket i lommeboken og dukker opp hver gang det handles sjokopudding på Rema, men ikke nå), der vi leker oss gjennom nydelige tapas, dessertviner, fysen mousse og en greit antall flasker rødvin. Særlig leken er Bolla B, som har glemt at forrige gang han inntok mat i UK endte det med nesespying. Mannen med det kattemyke sjokolademoussesmilet bestiller Tapas utenom menyen som om han skulle gjort annet enn å sitte på spanske restauranter i Exeter de siste 10 årene. Mektig! Senior Pro selvsagt.
- Takket være tidlig KO er kvelden fortsatt ung, vi koser oss med Pims i kirken med Exeters beste toaletter (Ref Askelands pubguide Vol I, fortsatt upublisert, venter i spenning, Kagge Forlag?)
- Avskjed med John & Rich, hello USA, Russland og Spania på Ship's Inn. Livlig gjeng!
- Obligatorisk helaften på Timepiece, denne gangen definitivt en av de bedre, med fire svette lads som ikke er fremmed for å svinge hoftene, sosialisere med menn i badekåper og generelt kose seg som om man skulle være i sin egen stue.
- Daghavende hyller seg selv for å finne et sted som er åpent nok en time, Kez kaster skjorta og det er lunt, så herlig lunt.
- Dansken er på ferie, men obligatorisk nattmat og avsluttende veddemål om hvem som dør først, før kvelden avsluttes på Money Penny. Cheers lads.




Søndag. Daghavende og referent: Mr Kez.

Cheerio.

Vil begynne med å si jeg er meget fornøyd med å dumpe med på turen,selv om det ble på bekostning av Bolton..
Maken til gjeng som stilte på Flesland,stemmningen on FIRE allerede fra start.
Takker trekløveret Dåsa B,Bjolsen og Gaff for en legendarisk tur.
Har fått beskjed av Gaff å skrive referat fra mitt døgn som daghavende,men siden jeg clever enough brukte min opptjente tjenestekonto fra Gaff, (vant biljardthriller hvor taperen skyldte vinneren en tjeneste),skal jeg fatte meg i setninger og stikkord fra siste døgnet og håper de andre har fått med seg all moroa i sine respektive referater.

*Time Piece
*Vodka Redbull
*Gin Ricky (ny favorittdrikk)
*Flagging innendørs
*Felles dans og hepping
*Bytt ut strofen "Barbara Streisand" i Duck Sauce sin monsterhit med navnet Kristoffer Sandnes,og vips en ny hit er faktum
*Himmelen
*3 ganger 100 punds uttak på 7 timer
*Hololiganfrykt
*Fry ups
*Stella Artois
*Undergrunns teckno,rave,houseparty
*Kebab
*Lads
*Gary Nelson,min mann
*Boy talk
*Taxi
*CheeriOs
*200 kmt på M4 med strongbow som angstdemper
*You have no funds on your account


Har sikkert glemt en del å skrive ned,men håper Gaff har dekket litt av siste natten dagen også.

Fucking Hell,kokende gjeng og herlig tur. Gleder meg til neste allerede,men først Suppecup og City til Bergen.

Takk for nå.
Kez