Exeter City 2 - 0 Smørås Alliansen

Slettebakken Stadium of Blinding Lights, 9. mai kl.18.30
Mål: Orlando, Florida (2)
 

Traa-stjerner
 
***Orlando – Tomålsscorer, ubesværet og dandy midtbaneelegant
** Arne – Flere vitale inngripener og redninger både på 0-0 og 1-0. Co-matchvinner.
* Kez – For et helvete det må være å være forsvarer mot denne krigeren.
 
Exeter City line-up
 
Arne
Espen – Marius
Kim – Orlando – Lars Jacob
Kez
 
Subs: El Migu, Jens
 
Prolog
 
Gaffer på vidden. Breaking team news under en time før kampstart. Enda en allianse. Hvor er dere, VardenAlliansen? Selv ankom jeg match-venue 15 sekunder før avspark, med en distinkt følelse av å ha beveget meg lite det siste året. Kjapp statistikk i bilen hjem etter kampen avslørte at jeg har hatt tre treningøkter siden datteren min ble født. Hun blir 1,5 år denne uken. Hvordan skal dette gå? GO ON BOYS!
 
Første omgang
 
For en fryd, da, for en utrent mann å få stille opp sammen med disse disiplinerte arbeidshestene som linet opp i en uredd 2-3-1-/tidvis 2-2-2-formasjon. DynamoKim kverner på midten, Kez løpende utrettelig på topp, Orlando promenerer rundt på midten som en uaffisert dandy. Hadde han virkelig på seg semskede mokasiner? Og hvor gammel er han egentlig? 22?
 
SmøråsAlliansen kom tidlig bakpå og viste seg vel ikke som det helt store laget. Lemfeldig forsvarsspill gjorde at vi ofte vant ballen på deres banehalvdel, men den ikke helt store presisjonen i avslutningsøyeblikket stod mellom oss og det vitale førstemålet. Kez og Orlando hadde noen susere over, selv hadde jeg en avslutning i 3 km/t (den traff mål!), men utover i omgangen traff vi målet ved flere anledninger bare for å bli stoppet på streken av forsvarere med tiltagende pustebesvær. Marius og Espen sørget for tidy defence, Jens var et uromoment på flanken, mot slutten av omgangen var Migu nære på. Før den tid hadde de to sentrale Smørås-spillerne (de to eneste Smørås-spillerne i følge Arnes half-time team talk) tråklet seg gjennom noen ganger, og et langskudd fra en eller annen random fyr hamret tilbake fra tverrliggeren så det sang.
 
Half-time
 
Happy days. Dette vinner vi. Go on.
 
Andre omgang
 
Half-time-prediksjonen er spot on. Det viser seg tidlig at vi har grepet. Alliansen hadde en innbytter mindre og ble tregere og tregere. Ikke mange minuttene gikk før Orlando og Kez tråklet seg gjennom etter nok et brudd i midtbanen. På ekte Pippo Inzaghi-aktig goalgettervis (aner vi den italienske innflytelsen, Orlando, old chap?) sniker Orlando ballen mellom beina på keeper. 1-0 City.
 
Alliansen responderte raskt med noen småfrekke forsøk, men herfra og ut er det bare å rope halleluja for arbeidsviljen, teamspiriten og disiplinen hos de rød-hvite. Det tegnet mot at dette ville bli en arbeidsseier som ville fått det til å rykke i tårekanalene til Gaffer om han ikke hadde vært opptatt med en håndfull wienerpølser på Hardanger-fergen.
 
Og akkurat når “Knepen 1-0-seier til hele Bergens Exeter City”-overskriftene var i ferd med å utmeisles gikk Smørås-keeperen på en uklok dribletur i midtsirkelen og ble stoppet (jeg husker ikke av hvem. Marius?). Ballen landet hos Orlando som snudde seg og kippet ballen utsøkt over en klase av forsvarere. Det så ut til at sweeperen på streken ville ta den, deretter at den skulle vri utenfor, men et magisk vindpust fra Devon (eller var det overflaten på Orlandos mokasiner?) tvang ballen til å rotere inn i krysset. Det føltes som det tok en evighet. 2-0 City. Game over. Play again?
 
Full kontroll inn. Noen flere sjanser ble det. En suser fra Migu, jeg headet når jeg burde skyte og skjøt når jeg burde sentre (I blame lack of training. And lack of talent). Omsider lød fløytens lyd. Tre herlige poeng. Teamseier. Oooooh City!
 
Konklusjon
 
En deilig måte å vinne en fotballkamp på. Tre poeng i banken. Vi vil ha flere. Who’s next? Bring. It. On.
 
 
--
Young Dalton