Plymouth Argyle - Exeter City 1 - 2 

Johnstone's Paint Trophy, Southern Section, Quarterfinal 
Tirsdag 9. nov, Home Park - 9431 tilskuere.

The Good

Fra Exetercityfc:

Last minute Goal? Check.
Against your local rivals? Check.
Away from home? Check.
In front of the away end? Check.
In your first meeting for almost nine years? Perfection.

Plymouth Argyle, ledet av Peter Reid, ble trukket enda lenger ned i søla, og der Exeter hylles for fantastisk lagmoral, innsatsvilje og spilleglede, kritiseres Argyle hardt for blaserte "stjernespillere", underachieving, manglende klubbfølelse og for å tro at de er bedre enn de er. Love it! VM- spilleren Rory Fallon får stryk og er et hatobjekt hos de grønne, mens vår egen Ryan Harley blomstrer (Og blir sikkert solgt etter jul?)
For en herlig kamp, og tenk så herlig det må ha vært å kaste seg over Richard Logan når seiersmålet kom. Happy Days!

The Bad

Det er ingen hemmelighet at både Exeter og Plymouth har sin andel av hooligans. Og da snakker vi ikke bare om pappagutter med nyknabbet Stone Island - jakke (som kan være ille nok), men virkelig kriminelle. Med gammel rivalisering, første lokaoloppgjør på mange år, kveldskamp og det som skulle vise seg å være undervurdering av oppgjøret fra politiets side/Argyle som ville spare på vaktholdregningen,  ble det meldt om flere stygge scener. Før kampen var det bråk og arrestasjoner på flere puber. Under kampen oppsto det slåssing hos Plymouth - supporterne med politi og sine egne stewards nærmest borteseksjonen ("Zoo- corner..."), samt at bluss ble kastet inn på banen. Etter kampen måtte livredde Exetersupportere flykte tilbake på tribunen etter å ha møtt mottagelsekomiteer av den ublide sorten, bussvinduer ble knust og generelt var det lite trygt å være rød/hvit. Spesielt denne tråden på Exeweb forteller litt om det som skjedde.

The Ugly

Argylehatet er neppe noe vi norske supporterere bør synse alt for mye om. Alle kjenner til konseptet naborivalisering, og med fotballkulturen i England noen hakk over det vi er vant til trenger man ikke være MacIntyre eller Kemp for å skjønne at det kan koke i toppen. Intensiteten i Sør- England er nok hakket lavere enn f.eks Old Firm og i en del andre lokaloppgjør, men også Argyle - Exeter er en kamp som får fram det beste & verste i folk. Snakk med ellers hyggelige Exiles om nabobyen lenger vest, og du får høre det. Historien om Alan Nicholls er også noe som fort får det til å brenne litt.Voldsterskelen er også lavere enn det vi er vant til, og eksempelvis var det plenty av bråk på kampen for 8 år siden. Husker spesielt en ung Exetersupporter som som sto bøyd over faren sin som var slått ned på den store parkeringsplassen utenfor Home Park. Fotball og vold har ingenting med hverandre å gjøre!

Moral: 98 % av supporterne er vennligsinnede supportere som gjerne er med på litt rivalisering, så vår oppgave er bare å unngå nærkontakt med de to siste prosentene. Det går sikkert helt bra - gleder meg allerede til å synge fletta av Argyle! KS.

Artikkel fra E&E ang bråket
Alan C er fast spaltist i E & E, og gir sin versjon av kampen her
Lokalavisen i Plymouth ang neste kamp