Leeds Away. Magisk!

Mai 2003: Steve Flack scorer vinnermålet i siste serierunde hjemme mot Southend. I jubelscenene går det hardt utover flagget vårt, men til liten nytte. Exeter rykker ned i Conference League.
August 2009: 5 år i skyggenes dal etterfølges av opprykk til League Two og deretter direkte videre til League One via to helaftener på Wembley.
12 trofaste norske supportere tok turen til Elland Road for å overvære serieåpningen mot selveste Leeds.

Torsdag

Buss, tog, tog og bil, så er Gaff hos Rossi i Moss, som et ledd i prosjektet "Gamle Exeterhelter, hva gjør de nå". Mer om dette i egen dyptpløyende artikkelserie. Lunt, med pluss for utsikt til Melløs fra soverommet, minus for manglende toalettpapir.

Fredag

Noen timer bil, Bastøyferge, fly, tjubing og trasking, og dermed er Ross og Gaff på plass i Ciderbaren på Earls Court Arena. Neil, Geoff og konduktør-Chris også på plass, preget av timer med intens messevirksomhet, altså Happy as Larry. 


Eide dukker opp, og er sulten
Exiles spredt over hele byen, flest lads på The Elgin der Richard, Tom Finch og co holder konversasjonskurs for nyfikne Norgers. Trioen KKK melder også sin ankomst, og dermed er Exeter Bergen fulltallig, tørste og  fysne på hyss. Kvelden blir lang og lun, der ladsen trakter etter å komme inn på stedet innenfor bilulykken.

Lørdag - Matchday

8. mai 2001. Leeds spiller semifinale i Champons League mot Valencia (Hør Eirik Bakke uttale seg etter kampen her), og kom samme sesong på 4. plass i Premier League.
Samme år, tre dager tidligere. Exeter unngår nedrykk til Conference med et nødskrik, med 0 - 0 hjemme mot Lincoln og 19. plass i Div Three.
Dette var forøvrig i samme sesong som de glade herrer Jan, Bengt, Vidar og Kris befant seg i Leeds, der vi kløktig nok valgte bort kampen Leeds - Liverpool (jubelkamp, 4 - 3, fire av lalala, that's Viduka) med iskalde Shay Ground og 3 - 1 til Halifax over Exeter, selv bikkjeburgerne var kalde, og Exeter, ledet av skumle Noel Blake, gikk på sin 9 kamp på rad uten seier.

Fast Forward. 2009. Happy Days! Bergen hadde gjort hjemmeleksen og tråklet oss vei i labyrinten mot rett spor på St. Pancras akkurat til oppmøtetid 08.30. Lystige Tom Lippiett som reiseleder, og ellers plenty av den innerste kretsen, som The Crockfords, John Child og Paul Hughes. Ladsen småfysne etter nattens bravader, men ikke mer enn noen Stella og litt Viggo kunne kurrere omtrent i det konduktøren blåste i fløyta. Turen oppver ble lun, kun avbrutt av at Rossi passerte Derby (ref knokkelkamp mot Derby i året supportercup), samt Kez og Gaff som er ute for en freaky toalettscene og en vanskelig Pondus - vits. Mye knegging.

Ankomst Leeds og rendevoux på Town Hall Tavern. Et mantra særlig Rikter har frontet i alle år er at pre- matchtimene er de beste på enhver tur, og disse timene når høyt opp på denne listen. Halve puben består av kjente fjes; Neil holder hoff i et hjørne sammen med Julie og Geoff. Roger Pyne, Ben Nutter og Pompey John er alle sterke og klare. Darren insisterer på Farmers Grip, og snart runger Cider og We'll score again. Osloherrene er selvsagt hjertlig tilstede; Mikael, Milla og Olav koser seg under strengt oppsyn av Exeters generalkonsuler Guru, Anders og "ikke i pompen" Andre. Gary Nelson er på plass, Jon Sanderson har med seg et par småsvette karer i Leedsdrakt, copsen er innom og der dukker sannelig Pete W opp og spør om vi spanderer curry... Paul Marx og kompisen fra Pred. League og Fotballpuben i Bergen er tilstede, sammen med hele reisefølget på 80 stk fra London - ja, det går faktisk ikke ann å ha det bedre, før det plutselig er tid for avreise til Elland Road.

En av de aller beste resultatene av vår Exetertilknytning er alle de ulike vennskapsforgreiningene som utvikler seg rundt oss. Eksempelvis har Eide god kjemi med Finch, Rossi skalter und valter med Borf, Kim facer Dom, neste gang Bernie er over stikker han sikkert hodet sammen med Jasons Steels After Party, Bergen har vært på hjemmebesøk hos Childer, Borf og Alan, osv.osv. Nettopp dette er det undertegnede står og funderer på i det lagene løper ut foran 27,600 tilskuerere. Dette i kombinasjon med enorm stemning, kjentfolk som koser seg rundt om på tribunene, og ikke minst en hel førsteellver fra Norge på samme rad som har fulgt Exeter gjennom to opprykk, Wembley, Old Trafford og Goodison Park, men også nedrykk til Conference, Forest Green Away og en hel rekke med skitne kamper gjennom 16 år gjør at det må svelges hardt og felles en tåre eller to. Cheers til Eide for å ha fanget det på film, og sannelig blir det en ny runde etter å ha hilst på vår mann James Norwood etter kampen. Happy days indeed!

Leeds styrer kampen, Exeter har herredømme på tribunen. Muligens lite glam for Leeds å møte oss, diamentralt motsatt i retur, og vi synger fletta av Elland Road gjennom store deler av kampen. 3000 dedikerte Grecians, og langt mer synging og stemning enn f.eks på Wembley og tom Old Trafford, selv om det var langt flere av våre der. Herlig variasjon av sanger, inkludert signatursanger som Cider, We'll score again og Argyle- abuse, sammen med de-luxeversjoner av alt det andre. Kan selv bare huske Cambridge United Away i Auto Windscreen Cup en regnfull tirsdag her forleden med tilsvarende høyt nivå på synging og stemning. Minne for livet for oss som var så heldige å få med oss dette, og en liten tanke går til alle BIL- rookies som gikk glipp av en kjempemulighet til å bli dedikerte Exafans for life. Slike muligheter kommer ikke hver uke.

Skysports oppsummering av kampen er her
Eide filmet jubelscenene etter utligningen til Russel.

Legg merke til dette bildet, knipset AKKURAT i det Russel scorer. Men hvor er ballen?!?


Etter kampen henger vi igjen på tribunen, motvillig på å gi slipp på atmosfæren, og igjen slår the luck of Bergen til, i det James Norwood plutselig dukker opp på tribuneseksjonen under oss. Vår mann Norwood ble byttet inn midtveis i 2., omgang, og imponerte faktisk med kraftfullt og teknisk spilli debuten. La oss håpe det er begynnelsen på en fantastisk Exeterkarriere, og etter litt Gaff-petting er mannen opp hos oss. Plenty av ros og lykkeønskninger fra oss, og vår mann var selvsagt klar over 19/31, ny venn på FB og vennligheten selv.

Exeter City Bergen post Leeds med 19/31 James Norwood.

Utenfor Stadion blir Rossi oppringt av den hyggelige Leedssupporteren Rune, som inviterer oss med på The Commercial, puben til Leedslegenden Peter Lorimer. Litt naivt (Belfast) sprader vi avgårde i Leeds- waistland med Exadrakter på mot puben, men det oppstår ikke større ting enn litt Kezmania hos Leeds junior ladies sly crew. Kenneth bruker 15 min på å fortelle en rystende udugelig vits, og så er vi framme.
En hel haug med norske Leedssupportere (3300 medlemmer) er på plass, pent dandert utover lokalet. Hyggelige karer, men virket ikke som de kjente hverandre veldig godt der de småbladde i programmet og nippet til sin Tetley's. Annerledes da med Exeter (33 medlemmer), der vi jobber oss ned alle mann rundt samme småbord, alle sammen livredde for å gå glipp av antydninger av morsomheter og hyss. Det er herlig å være liten! 
Men cheers til de hyggelige karene fra Leeds, og de ble også nevnt i kampprogrammet. Se side 16, samt fra side 51 og onwards for presentasjon av Exeter.
Etter en stund ser Kenneth spøkelser på høylys dag, og for å unngå bank i boksen av B- Gjengen som henger på utsiden tar Exeter Bergen bakveien der vi kaster oss inn i bestilt taxi og koster avgårde til vårt frekke hotell. 
  
Gaff & Peter Lorimer                           Elland Road

Kvelden går silkemykt, Daghavende FF Eide har stålkontroll og medvind og fører ladsen grettent og lunt gjennom terrassepils med Frenchy og et Exeterpar på toppen av hotellet, via fellesmiddag og olivenplukking nede ved kanalene og videre på puben. Kentona møter selvsagt seg selv i døra og etter ca 10 sekunder er mannen igang med signaturswingen - og vi snakker stappfullt lokale. Helt utrolig.
Resten av kvelen blir silkemyk, der Exeter straks føyses inn i VIP- avdelingen, Homminatorsangen og Exa BILs klubbsang anno 2006 surrer flere ganger, Rossis hår forvandles fra en leken permanent til en avlang høysåte, og en local lad får seg en smertefull men særs underholdende spanking før morgengry. Når Kez sovner og for tredje gang dunker hodet i bardisken er det på tide å trekke seg hjem til 4* og helt nye Leeds Inn (Hotellet anbefales). Konklusjon: En klassiker av en dag, og en laginnsats av de sjeldne, både på og utenfor banen.

Søndag

Viser seg at det er kraftige fish & chips- spor helt fra sengen og ut i gangen og - faktisk - helt bort til heisen fra rommet til Kez og Gaff. Vi forlater hotellet, ikke så nytt og anbefalesesverdig lenger mer,  i en aura av hyse og hyss, og etter litt dramatikk med togbilletten ("Call the website") er vi vel om bord rundt Viggobordet til London. Kim begir seg ut på en to timers monolog i retning Rossi om allverdens temaer, før han utmattet av sitt eget prat sovner i / rundt Chesterfield. Kez får latteranfall nr ni og spraylakkerer hele kupeen med svineinfluensa og salt & winegar. Gaff er i ferd med å miste stemmen, helt etter skjema. Kenneth betror oss at han liker å bli underholdt, eller underholde, mens Rossi, den godgutten, melder seg klar til tjeneste ved neste anledning. (Akkurat i dag skjedde det ikke noe spes med deg Eide, bortsett fra en hederlig 3. plass i Viggo.) Men så er turen over, London og storbyens kjas & mas kommer midt i grevet på oss, ankomst Bergen på sen kveldstid. Cheers lads!
  

....og på mandag var det dette forsiden på Express & Echo, inkludert Neil, Roger Pyne og deler av turfølget!

Kris, happy as Larry.
 

PS! For at ikke Kim skal bli så furten over at det ikke er noen bilder av ham, settes her inn det ikke ukjente bildet med tittelen "Kim i rulletrapp 1999" Cheerio!